Et dypdykk i Skeivt arkiv

Har du hørt om Skeivt arkiv? Arkivtjenesten på UiB er ofte noe som er mer i periferien for studenter flest. Jeg dro til arkivet i første etasje i HF-bygget for å snakke om hva de gjør. Der møtte jeg to hyggelige mennesker: Runar Jordåen, faglig leder og Heidi Rafto, seniorkonsulent i Skeivt arkiv.

Foto av Karoline Hannisdal
Foto av Karoline Hannisdal

Hva er Skeivt arkiv?

Skeivt arkiv er det nasjonale kunnskapssenteret for skeiv historie og fokuserer på dokumentering av seksuell- og kjønnsidentitet gjennom historien i Norge. Arkivet åpnet i 2015 og er det eneste arkivet i Norge som har dette emnet som hovedfokus. Skeivt arkiv er en del av Avdeling for spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket ved UiB. Spesialsamlingene består, foruten Skeivt arkiv, av Billedsamlingen (lokalisert i Nygårdsgaten) og Manuskript- og librasamlingen (ManLib). Skeivt arkiv deler lokaler med ManLib i første etasje på HF-bygget. «Vi er i hovedsak et person- og organisasjonsarkiv« forklarer Runar Jordåen. Heidi Rafto legger til at det som skiller spesialsamlingene fra de andre avdelingene ved UB er at materialet er gammelt/sjeldent/verdifullt og bare kan lånes for bruk på lesesal. De har både bøker og arkivmateriale og befinner seg derfor i skjæringspunktet mellom bibliotek og arkiv.

Utover dokumentering er en annen viktig oppgave arkivene har å være kunnskapsformidlere. For Skeivt arkiv er selvsagt dette formidling av skeiv historie. Dette gjøres blant annet gjennom nettsidene deres der mye er digitalisert. De som arbeider ved arkivet er også ofte i media gjennom forskjellige nyhetssaker samt gjennom et nettleksikon med navn Skeivopedia.

Arkivet ble startet av Tone Hellesund som er professor i kulturvitenskap på UiB. «Vi har derfor en spesielt tett tilknytning til historie og kulturvitenskap« sier Jordåen, men legger til at materialet de har også er svært relevant for fagdisipliner som sosiologi, antropologi, litteratur, språkfag, nordisk, psykologi og medisin. Skeiv historie angår tross alt mange fag.

Foto av Karoline Hannisdal
Foto av Karoline Hannisdal

Forskjellige prosjekter

I arkivet finnes det flere typer materiale som dagbøker og fotografier. «Det er mye organisasjonspapirer« sier Jordåen, fordi det ofte er det mennesker tenker på som viktig når de donerer, «men livshistoriene til enkeltpersoner er like interessant som organisasjonsdokumenter«. Materialet i arkivet baserer seg i stor grad på privatdonasjoner. I tillegg til arkivmateriale har de også et bibliotek med tidsskrift og bøker.

Et pågående prosjekt som Skeivt arkiv har satt i gang er dokumentasjonen av livsminner, det vil si muntlige fortellinger fra privatpersoner. Per i dag har arkivet to prosjektmedarbeidere som reiser rundt og intervjuer om livshistorien til forskjellige personer. «Men livshistorier kan også leveres inn skriftlig» presiserer Jordåen. Innlevering av slike historier kan man gjøre direkte på nett (link i kildelisten). Hovedoppgaven til arkivet er altså å dokumentere et så bredt spekter av historien om å være LHBTQ i Norge som mulig.

Forskningsstøtte

Skeivt arkiv ønsker også å stimulere til forskning på feltet. Studenter fra alle utdanningsinstitusjoner som er interessert i fagfeltet skeiv historie, kan komme hit for å få tilgang til arkiver, tidsskrifter, bøker, og inter vjumateriale. «Vi kan gi informasjon om feltet og veiledning om bruk av materialet. Vi har en del studenter som er alt i gang» forklarer Heidi Rafto. Så langt er det i hovedsak kulturvitenskap og historie som bruker materiale fra arkivet, men det er som nevnt et arkiv for hele UiB underlagt Universitetsbiblioteket.

«Vi har også masterstipender som deles ut hvert år. Studenter fra ulike fag kan søke så lenge de er på et norsk universitet og har et prosjekt om norsk skeiv historie. Dette er et fagfelt som har blitt stort i utlandet. Det ser vi på konferanser og slikt. Det er mange universiteter som skryter av å ha dette», sier Rafto før Jordåen skyter inn at det «kanskje fortsatt er et smalt felt i Norge, men det vokser veldig i utlandet». Det er allerede en del studenter som skriver masteren sin på dette stipendet og forhåpentligvis kommer det flere. Dersom det er studenter fra andre institusjoner som ønsker å bruke dem er de hjertelig velkomne til det. Studenter ved HF spesielt og UiB generelt er heldige, forklarer Rafto, fordi de har Skeivt arkiv fysisk lokalisert her, og dermed fantastisk god tilgang til alt materialet! Mens andre enten må reise hit eller be om å få tilsendt innskannet materiale, dersom de ønsker noe annet enn det som er tilgjengelig digitalt.

Foto av Karoline Hannisdal
Foto av Karoline Hannisdal

Et formidlende arkiv

Arkivet har flere pågående prosjekter for å formidle skeiv historie slik som å utvikle utstillinger hos muséer. Jordåen forklarer at «akkurat nå har vi to medarbeidere som jobber med en utstilling for Kulturhistorisk museum i Oslo i juni» før han legger til at «vi er aktive i mediene også og prøver å formidle historie i en bred forstand». Det er derfor også planer om å arbeide inn mot skoleverket i den neste toårsperioden.

Som et siste gladspørsmål spør jeg dem begge:

Hva synes du er den kuleste/mest uventede/rareste tingen dere har i arkivet?

Begge to tenker seg om før Heidi Rafto sier «En ting jeg liker er innbetalingsblanketten til Det norske forbundet av 1948». Dette forbundet var den første organisasjonen for homofile i Norge, «men den måtte gå under dekknavnet Foreningen for by og bygd, de mente vel at Det norske forbundet av 1948 ikke var skjulende nok» ler hun og forklarer videre til at: «Selv om dette er noe man kan lese seg til, gjør det inntrykk å se det svart på hvitt på en innbetalingsblankett. Så forsiktig måtte man være. Så redd var
man for å bli avslørt».

Runar Jordåen har tenkt seg lenge om og svarer at det egentlig er to ting han liker best: «Vi har fanen til Homofil bevegelse i Bergen» sier han og forklarer at den på en måte illustrerer bredden av ting de har i arkivet. En annen ting er en fyrstikkeske fra Metropol. «Metropol var det første utestedet som var drevet av og for homofile. Det åpnet i 1974». De forklarer sammen at utelivet har en sentral rolle i arbeidet deres fremover. «Utelivet er sentralt i skeiv historie», ifølge Rafto, fordi det «skaper fellesskap, miljø, motstand og samhold. Men det finnes også negative aspekter ved uteliv. Rusproblematikk, for eksempel. Hele historien om hiv/aids-epidemien. Vold, diskriminering og utestengelse. Det er mye som ligger i utelivet».

Foto av Karoline Hannisdal
Foto av Karoline Hannisdal

Som engelsk- og historiestudent mener jeg det er bra at vi har arkiver som Skeivt arkiv her på UiB – og at det ligger i HF-bygget er jo enda en fjær i hatten vår. Arkiver som Skeivt arkiv er en viktig del av å kunne forvalte og videreformidle historien til hele Norge og ikke bare de store politiske avgjørelsene som ofte settes i fokus. Det at det er mye fra utelivet i Skeivt arkiv er derfor morsomt og interessant, fordi det forteller om menneskers liv på samme måte som organisasjonene og andre gjenstander som finnes i arkivet. Det er jo tross alt det Skeivt arkiv ønsker å bringe frem: hvordan mennesker har levd sine liv med oppturer og nedturer, tap og seire, fremskritt og tilbakesteg. Nyansene i hverdagslivet sier dermed kanskje mer om hvordan historien faktisk er enn de store hendelsene. Det er jo tross alt i hverdagslivet vi alle lever uansett hvem en er eller elsker.

Kilder

  • Innlevering av personlige historier: http://skeivtarkiv.no/skeive-historier
  • Skeivopedia: www.skeivtarkiv.no/skeivopedia
  • Skeivt akriv. «Om Skeivt arkiv« 2017 Lest 31.mars 2017
    http://skeivtarkiv.no/om-skeivt- arkiv