Endelig kom stortingsmeldingen: Hva nå?

Gjesteinnlegg av Fredrik Kolstad Rongved, leder i Humanistisk Studentutvalg, om stortingsmeldingen «Humaniora i Norge».

  • Ble presentert den 22. mars av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Universitetet i Oslo.
  • Selve meldingen ble offentliggjort den 31. mars og ligger nå på regjeringen sin nettside.
  • Det er fire hovedkategorier som meldingen tar for seg: Arbeidsliv, Akademia, Skole og Samfunn.

Stortingsmeldingen «Humaniora i Norge» er den første av sitt slag i Norge. Det er mye positivt å peke på i denne meldingen: forslag om å utvide bachelorutdanningen for vanskelige språkfag til fire år, forslag om en arbeidsportal og forslag om å presse på Forskningsrådet og EU-program for å utlyse forskningsprosjekter med humanistisk forskning i sentrum. Disse tre konkrete forslagene er alle gode og vil forhåpentligvis bidra til å heve statusen til humanistisk forskning.

Når det er sagt er det klart at humaniora står ovenfor noen utfordringer. Stortingsmeldingen ser heller ikke ut til å løse de største problemene. Denne kronikken stiller spørsmål om hvordan denne meldingen kan forbedre humanioras posisjon og hvordan meldingen skal følges opp.

Humanioras egenverdi

Det blir gjentatt gang på gang av Kunnskapsminister Isaksen at humaniora allerede har nytteverdi, men at nyttebegrepet må omdefineres; vi snakker om nytte på humanioras egne premisser. Humanistisk forskning må ikke endre seg for å bli nyttig, men skal brukes i en mer utstrakt form.

I presentasjonen av humaniorameldingen var Isaksen den første til å påpeke at dette kan høres ut som en «instrumentalisering av humaniora», men han vil avkrefte at det er det han mener. I ettertid har Isaksen kommentert at det «… kommer an på hvordan man [instumentaliserer]».

For det er en vanskelig spagat å gå i: på ene siden skal humanioras egenverdi ivaretas, mens på den andre skal humaniora instrumentaliseres. Isaksen forsvarer denne spagaten ved å avfeie at det er to forskjellige ting. Humanistisk forskning er allerede nyttig og en underutnyttet ressurs i næringslivet. Vi snakker altså ikke om at humaniora skal bli nyttig. Humaniora er nyttig, men underutnyttet.

Hvem får så ansvaret for å nyttiggjøre seg mer av humaniora? Hvordan skal humanioras verdi kommuniseres ut til næringslivet? Disse spørsmålene kommer vi tilbake til senere.

Språk

Et annet spørsmål som kommer opp er språkutdanningene. Slik situasjonen er nå er språkutdanningene underfinansiert og det ser ikke ut til å endre seg i nærmeste framtid.

Hvordan denne utfordringen vil bli løst er det også vanskelig å finne ut av dersom vi leser meldingen. Det er foreslått strukturelle endringer slik som regionale sentre for språk, på nasjonalt eller nordisk nivå. Det høres ikke ut som en ideell løsning for et universitet som UiB.

UiB skilter seg som et breddeuniversitet. For å kunne være det, må man også ha en bredde på språktilbudet. I dag tilbyr UiB mange fag som koster mer enn de får igjen for; slik som gresk og latin. Dette er likevel viktige språk som er en ressurs for samfunnet. Uten gresk og latin vil historie og arkeologi bli fattigere, vi vil miste tilgangen til vår egen fortid.

Arabisk og russisk er også to språkfag som sliter med rekruttering. Det er paradoksalt med tanke på hvor mye nyhetsbildet er preget av saker fra områder som krever deres kunnskap.

Hva foreslår regjeringen for å redde disse utsatte språkfagene? I humaniorameldingen står det et forslag om samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå. Det ville vært synd dersom arabisk eller latin ble flyttet ut fra UiB til et regionalt senter. Det ville svekket universitetets bredde.

Arbeidsliv

Meldingen påpeker mange utfordringer for humanister i møte med arbeidslivet. Den setter ord på den frustrasjonen mange møter på i konkurranse med samfunnsvitere og realister om de samme jobbene.

Noe av det mest alvorlige meldingen påpeker er at:

«… andelen humanister som tre år etter eksamen er sysselsatt med relevante oppgaver på heltid eller frivillig deltid, er på 77 prosent, hvilket er betydelig lavere enn for andre utdanningsgrupper, som ligger mellom 91 og 96 prosent.»
– Meld. St. 25 (2016-2017), s. 95

Meldingen kommenterer videre at det ikke er en grunn til at humanister burde gjøre det dårligere enn andre på arbeidsmarkedet. For eksempel er kulturkunnskapen som humanister opparbeider seg igjennom studiene ofte avgjørende for at norske bedrifter lykkes i internasjonalt arbeid (Statoil, Telenor o.l.). Også Forsvaret har et stort behov for humanistisk kunnskap:

«Da norske styrker opererte i Afghanistan, var savnet de kjente sterkest knyttet til manglende språkferdigheter og historisk kunnskap om konfliktlinjene. Erkjennelsen er stor for at humaniora for viktige bidrag for å styrke forståelsen av et konfliktområde og evnen til å operere der.»
– Meld. St. 25 (2016-2017), s. 97

I tillegg til kulturforståelsen er språkkunnskap og generelt sett humanistisk kunnskap viktig i forbindelse med kulturturisme. Meldingen trekker også fram digital innholdsproduksjon som en naturlig arbeidsoppgave og kreative næringer som en voksende arbeidsgiver.

Alt dette er vel og bra, men er dette løsninger på problemet som ble skissert først? Nei, det er ikke løsninger, men det er gode eksempler på muligheter for humanister i arbeidslivet. Når det  kommer til løsninger er det noen spennende forslag i meldingen. Et forslag er å vurdere tiltak for økt næringslivsrelevans i humanistiske studier. Her nærmer vi oss denne vanskelige debatten om instrumentalisering av humaniora igjen.

Et annet tiltak er utviklingen av en arbeidslivsportal som skal bli et verktøy for næringslivet for å finne ut av hva en utdanning innenfor spesifikke humanistiske fag faktisk innebærer. HSU arrangerte en paneldebatt den 5. april om humaniorameldingen som nettopp var blitt offentliggjort. Der ble det påpekt av Rønnaug Tveit, leder av SiB Karrieresenter, at det allerede finnes en slik portal. Spørsmålet er dermed; hvordan skal denne portalen skille seg fra den allerede eksisterende portalen? Et annet betimelig spørsmål er: Hvordan skal denne portalen klare å beskrive kunnskapene til en ferdigutdannet humanist? Hva er kunnskapene til en ferdigutdannet litteraturviter? Dette er vanskelige spørsmål og det fortjener en skikkelig debatt.

Fordommer

En gjenganger i meldingen med tanke på humanioras utfordringer er formidlingen av dens nytte. Humaniora er en uutnyttet ressurs i arbeidslivet og i forskningsprosjekter. Meldingen påpeker at det mangler forskning på dette området og vegrer seg for å konkludere med hvorfor det er slik.

Jeg skal her avslutningsvis forsøke å belyse en faktor som ser ut til å komme humanister i disfavør i møte med arbeidslivet.

Det virker nemlig som at fordommene mot humanistisk utdanning er sterke for mange. Studvest kartla noen av disse fordommene blant studenter i Bergen.

Fordommer som at humanister utdanner seg til arbeidsløshet (jmf. NAV) og er late er tydeligvis vanlige. Noe som underbygges av tall som at bare 25% av HF-studentene fullfører på normert tid (UiB-snittet er på 33%). Dette er selvfølgelig altfor høye tall, men hva betyr disse tallene? Sånn sett kan også jeg være en del av snittet: selv om jeg leverte bachelor og master på normert tid tar jeg nå et årsstudium mens jeg søker jobb og engasjerer meg i frivillige verv. Tall sier alt og ingenting før de blir tolket i en kontekst.

Samtidig er det da et inntrykk av at HF-fag er enkle. Dette er ikke bare inntrykket som tidvis formidles igjennom studentaviser, det er også noe som åpenbarer seg i næringslivet. Et eksempel er hentet fra NTNU og arbeidet med årets sesong av Anno. Produsentene i Strix har konsultert seg med forskere på NTNU gjennom forberedelse og innspilling av programmet, men ikke ansatt eller innleid en eneste humanist i prosessen. Derimot ansatte de flere ferske NTNU-kandidater som var ferdigutdannet med master i film- og tv-produksjon. Dette får Margrethe C. Stang, førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, til å spørre seg:

«Er det slik at vi, i vår iver etter å formidle, glemmer å forklare? Gjør vi det komplekse så enkelt at både tv-tittere og tv-produsenter ikke ser verdien i forskningen vår? Faget mitt, kunsthistorie, er attpåtil av den typen som mange assosierer med det morsomme og lystbetonte. Jeg har hatt frisører og fastleger som har erklært at de ønsker å studere kunsthistorie når de blir pensjonister. Skal vedde på at det ikke skjer med partikkelfysikere.»
-Universitetsavisa, 24.02.17

Populariseringens paradoks som Stang kaller det. En passende beskrivelse av utfordringen som vi humanister har foran oss. Hvordan skal vi formidle vår kunnskap samtidig som vi skal vise behovet og viktigheten av vår utdanning?

Jeg vil avslutte denne kronikken med noen vanskelige spørsmål som meldingen ønsker svar på. Hvem sitt ansvar er det å formidle humanistisk kunnskap og ferdigheter? Universitetet har uten tvil det største ansvaret her, et ansvar de også innser og er klar for å påta seg. Det positive er at også NHO ser ut til å rekke ut en hånd, selv om også de ser ut til å legge ansvaret hos universitetet.

Under paneldebatten den 5. april ble det nevnt av Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, at humanister burde komme seg i posisjon slik at de igjen kunne ansette humanister. Dette høres ikke riktig ut, og det er definitivt ingen enkel løsning, men det er helt riktig én løsning. Hvis du synes at det ikke burde være slik, oppfordrer jeg deg til å engasjere deg i denne debatten. Er det universitetet som ene og alene har ansvaret for å formidle nytten med humanistisk kompetanse?

Kilder: 

Stortingsmeldingen

En kommentar til meldingen i Morgenbladet 

http://www.universitetsavisa.no/politikk/2017/03/22/%C2%ABHumanistene-skal-bli-mer-synlige%C2%BB-65021.ece

http://www.studvest.no/studentenes-fordommer-del-2/

http://www.studvest.no/bare-en-av-fire-fullforerpa-normert-tid/

http://www.studvest.no/mye-er-sa-basic-at-jegikke-stresser-med-eksamen/

http://www.universitetsavisa.no/gjesteskribenten/2017/02/24/Populariseringens-paradokser-64255.ece

http://pahoyden.no/debatt/2017/03/vi-er-forberedt-pa-brette-opp-ermene-gi-humanioraet-loft

https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/nho-vil-styrke-humaniora/