Mysteriet om HF-klokken

Du har garantert sett den, klokken som står midt i atriet i HF-bygget. Kanskje har du kastet et fort blikk på den for å se hva klokken er, for så å innse at den slettes ikke viser kvart-på-tolv, men noe helt annet. Hvordan har det seg egentlig at en klokke som bare går til 10 befinner seg her på HF?

Offentlig tidskunst

Klokken er laget av Toril Johannessen som en del av en større kunstutstilling bestilt av Kunst i offentlige rom (KORO), organet som forvalter statlig kunst for utsmykning av, nettopp, offentlige rom. Selv beskriver de sin hovedoppgave på nettsidene som «å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet». Så hva slags høy-kvalitetskunst er det HF-klokken bidrar med?

Et stykke tidshistorie

Klokken følger desimaltid og er ifølge KORO muligens den eneste fungerende desimalklokken i verden. Under den franske revolusjonen skulle hele verden restruktureres og omformes etter en mer logisk tankegang. Det var her mange av de forskjellige metersystemene ble innført for første gang i stor skala. Dette målesystemet baserte seg på en multiplikasjon av 10, hvor hver enhet skulle inneholde 10 av den forrige. Det er disse vi bruker i dag, slik som gram, meter og liter. Blant disse metriske målesystemene var det også et system for tid.

Det nye franske regimet innførte desimal tidsregning på lik linje med de andre metriske målesystemene, men 24-timersdagen hadde allerede slått så stor rot at det til slutt ble avskaffet igjen. Det ble for øvrig også innført en desimalkalender. Her skulle årene regnes fra grunnleggelsen av den franske republikken. Det var 12 måneder, siden måneder følger månesyklusen, men det var tre uker i hver måned med 10 dager i hver. Det vil dog si at det er fem eller seks «ekstra» dager som må til for å fullføre solens bane rundt jorden. Disse skulle plasseres etter de offisielle m ånedene på kalenderen siden det var mest logisk.

Foto av Otilie Brubæk Stokseth

Den desimale tiden

I dag deler vi som kjent døgnet inn i 24 timer, og det er to måter å fremstille dette på: Det finnes klokker med 12 timer på og klokker med 24. Begge metodene er dog bare der for å vise de 24 timene. Et desimalt tallsystem er et system som baserer seg på 10 tegn, eller desimaler. På desimalklokken er det 10 timer i ett døgn. I hver time finnes det 100 desimalminutter med igjen 100 desimalsekunder. Dette betyr at desimalklokken viser hele døgnet snarere enn halve som en klokke på 12 timer ville vist. Men hva bringer klokken av refleksjon til hverdagen som jo all god offentlig kunst bør?

Tid til refleksjon

Utstillingen klokken er en del av heter «Historisk tid», og ble avduket 6. februar 2012. Den skal vise hvordan måten vi måler og fremstiller tid på er sosialkonstruert. Når publikum ser på kunsten, kan de tenke på hvordan dette sentrale aspektet av hverdagen vår, som vi i stor grad baserer livene våre rundt, ikke nødvendigvis trenger å forstås slik. Utstillingen skal i den forstand vise til ulike måter å fremstille og forstå tid på. I tillegg til klokken har Toril Johannessen laget en rekke grafer som henger i gangen på venstre side av atriet. Disse grafene og bildene viser andre måter en kan forstå tid på, slik som antall ganger utvalgte ord har blitt publisert om i ulike akademiske journaler, eller antall revolusjoner siden 1789 (Den franske revolusjon).

Grafene får en spesiell funksjon i utstillingen. De viser til hvordan en kan måle fremskritt og utvikling gjennom enkle grep, men likevel blir mange detaljer og data utelukket i statistikken. Ved første øyekast kan grafene virke dype og betydningsfulle, men de blir meningsløse uten annen informasjon om hendelsene de beskriver.

I tillegg inngår det også grafer i utstillingen som viser d en fransk republikanske kalenderen og en konverteringsgraf for selve klokken. Den henger innerst i gangen til venstre for klokken og er verdt å få med seg så du ikke lenger kommer for sent til forelesning!

Det er ikke bare Johannessen som har bidratt til Historisk tid. Det er også to gipsavstøpninger av relieffer fra Pergamonalteret laget av Marius Engh. «The Living are Governed by the Dead», som avstøpningen har blitt kalt, er tatt av det originale alteret fra Hellas, som nå står i Berlin på grunn av kulturimperialisme. Engh har gjort avstøpninger av deler av alteret som har blitt ødelagt eller delvis tapt. Bruddstykkene gir en påminnelse av hvordan bare bruddstykker av fortiden er kjent. Sammenlagt med tittelen antyder verket til hvordan nåtiden (the Living) fortsatt er under sterk innflytelse av fortiden (the Dead) til tross for hvor fragmentert historiehukommelsen er.

Tid til egen undring

De to kunstnerne utfyller hverandre på en meget god måte i utstillingen. Johannessens klokke viser til hvordan vår tidsregning ikke nødvendigvis er den mest logiske eller naturlige måten å vise tid på. Grafene hennes viser hvor opptatte vi er av tid og målingen av fremskritt. Enghs skulptur illustrerer så hvor bundet vi er av tidsbegrepet, vi arrangerer jo hele livet vårt rundt det faktum at tiden beveger seg med oss. Fortiden er likedan en viktig aktør i hverdagen vår. Stater og kulturer er bygget rundt ideen om en felles historie, men til syvende og sist er fortiden en fragmentert tåke som ikke forteller hele sannheten. Klokken i seg selv er sådan et symbol for tidens underlighet og står der som et stadig bidrag til refleksjon og irritasjon over en kaffekopp på Ad Fontes – også er den jo litt kul, da.