Utdanning i en faktaløs verden

«Studenten skal vise selvstendig evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere.»
Dette er beskrivelsen UiB gir for kravet til studentens kompetanse for en bacheloroppgave i historie. Hvorfor beskrivelsen er skrevet av vaktmesteren fra Pompel og Pilt vet jeg ikke, men det er like fullt en beskrivelse de fleste studenter kan stille seg bak. Humanistisk Fakultet, som de fleste andre fakulteter ved UIB, anser kritisk tenkning og kildekritikk som noen av de viktigste elementene med utdanningen. Enkelte fag har egne, obligatoriske fag dedikert til kildekritikk, for uten det vil man rett og slett ikke lykkes som student. Med dette utgangspunktet i bakhodet er det dermed litt merkelig å se at den virkelige verden sender sterke signaler om at ingen av de aspektene betyr noe.

«Kildekritikk er noe som blir benyttet overalt i samfunnet der verdien av informasjon og representativitet i en informasjonsmengde skal vurderes», er  det UiB har å si om historiske kilder. Kort og greit betyr det at kildekritikk er noe man må bruke hvis man vil ha den minste peiling på hva som foregår. Dessverre er det mange som aldri har utført selvstendig kildekritikk i sitt liv, og dermed må leve med å ikke ha peiling på hva som foregår. Det som er enda verre er at alle andre må leve med de menneskene. Vi har hatt flere politiske valg det siste året og har endt opp med noen overraskende resultat. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at dette skjer samtidig som premissene for politisk debatt tydelig har blitt endret. Enkelte politikere har vært frie til å komme med absurde påstander, for store deler av folket har ikke holdt dem ansvarlige.

Illustrasjon av Lise Grindheim

«My twitter has become so powerful that I can actually make my enemies tell the truth.» Man kan si hva man vil om Donald Trump, og det er mer enn nok å velge i, men alle kan være enige i at han brøt med den tradisjonelle politiker, både som personlighet og med valgkampanjen han la opp til. Nå som han har blitt komfortabel i det hvite hus virker det tydelig at han også kommer til å være en ukonvensjonell president. Det skal sies at politikere generelt er ansett som en av de mer uærlige arbeidsgruppene i samfunnet, men Trump har et ekstra komplisert forhold til kilder og fakta. Der andre politikere sverger til bortforklaringer og unnskyldninger går Trump modigere til verks. Blir han konfrontert om et kontroversielt utsagn? Ikke noe problem, bare benekt hele situasjonen! Finnes det bevis på at du har sagt det likevel? Ikke noe problem, ingen bryr seg!

«They’re giving alternative facts.» De siste månedene har løgnene blitt flere og større, enn så vanskelig det kan være å tro. Noen av påstandene direkte fra Trump bare siden han ble president har sagt at publikum ved hans innsettelse som president nådde The Washington Monument, at 3-5 millioner ulovlige stemmer forekom med valget; hvorav ikke en eneste gikk til ham, og at mordratene i landet er de høyeste på 47 år.
Fakta er derimot at folkemengden ikke var i nærheten av å nå monumentet, det fins ingenting som støtter påstanden om 3-5 millioner ulovlige stemmer, og mordratene er blant de laveste noensinne. Som følge av dette har også kritikken økt, noe som selvfølgelig har ført til en stadig mer aggressiv Trump. Han har tilsynelatende gått til krig mot media, etterretningstjenester, forskere, rettssystemet, og bokstavelig talt hver eneste person som ytrer uenighet. Jeg skal ikke gå i fellen for å sammenligne Trump med en viss autoritær leder, men han befinner seg ikke i hyggelig selskap med sin feiring av anti-intellektualisme og delegitimering av den frie presse. Disse to aspektene henger selvfølgelig tett sammen. Når man åpenbart er kunnskapsløs på en rekke politiske emner, maler et sterkt overdrevet bilde av virkeligheten, og argumenterer med statistikk du finner på i øyeblikket vil enhver middels respektabel mediestasjon komme med en faktasjekk. Å bli konfrontert med fakta er ganske enkelt en trussel for Trump, og har gitt liv til uttrykket «Fake news», stort sett i ALL CAPS og etterfulgt av et par utropstegn.

Dette kunne ikke stått i tydeligere kontrast til det som blir verdsatt ved UiB, og kanskje spesielt her i vår egen lille HF-boble. Ikke bare utvises det klar forakt for fakta, resonnement og kildekritikk, forakten har i tillegg blitt belønnet og legitimert. Ingen er overrasket over at det finnes folk som hverken dobbelt eller enkeltsjekker kilder, men situasjonen endrer seg når en av disse personene er verdens mektigste. Selv om denne teksten har fokusert på Donald Trump og hans tilhengeres forhold til fakta og kilder, vil det være naivt å tro at dette fenomenet er isolert til USA. Det finnes ingen garanti for at det samme ikke kan skje i Norge. Derfor er kunnskapen vi tilegner oss ved UiB minst like viktig som tidligere, nettopp fordi det er folk som ikke vil vedkjenne fakta. Kunnskap betyr fremdeles noe, uansett hvilket fakultet det skulle komme fra. Som HF’er vet jeg kanskje ikke hva jeg skal gjøre med utdannelsen min, men jeg kan i hvert fall bidra til en god debatt!

Kilder: