Da mamma begynte med BDSM

Bondage, Disiplin, Dominans, Submissive, Sadisme og Masochisme: Ingen vet helt sikkert hvor BDSM kommer fra, men blant annet Marquise De Sade sine voldeligpornografiske tekster fra midten av 1700-tallet peker på at sex og vold har gått harmonisk sammen i hundrevis av år.

I mer moderne historie og kultur har BDSM vært en del av et seksuelt undergrunnsmiljø. Til tross for at mange sitter igjen med et inntrykk av at BDSM er ”voldelig sex” er det dog ikke slik at det er volden som er hovedfokus for utøverne. Stigmaet rundt BDSM har bidratt til at skrekkhistorier om brutale hendelser med døden som følge har spredd seg utenfor miljøet, og mange satt med lite kunnskap om BDSM sin faktiske natur. Den siste tiden har derimot interessen for BDSM skutt i været, og som punk-rock kulturen før den har BDSM-bevegelsen blitt en del av den populærkulturelle sfære. 

Freudianske sexfantasier

Illustrasjon: Lise Grindheim

Spesielt vokste interessen for BDSM i det en nettside med en tilgjengelig pornografisk e-bok med tittelen Masters of the Universe ble omtalt etter at den gikk ’viral’ (fikk ekstremt mange klikk på unormalt kort tid). Det som hadde startet som ’fanfiction’  med hovedroller basert på Edward og Bella fra bok- og filmserien Twilight var en snøball som skulle rulle, og få sitt eget liv. Verkene ble renovert, fikk nytt navn, og en seriøs utgiver. Tilbake satt vi med bok- og nå også filmserie Fifty Shades of Grey.

For alle som har lest klassisk ’husmorporno’, ’fanfiction’ eller sett Lizzie McGuire vil deler av handlingen i stor grad være gjenkjennbart. Hovedpersonen i bokserien – Anastasia Steele – møter kjekke, rike Christian Grey. De fatter interesse for hverandre, og handler deretter. Det store problemet oppstår når det kommer fram at Christian Grey har en mørk hemmelighet: Han liker heftig og voldelig sex, og han elsker å ha kontroll. Ikke bare på soverommet – 24/7.

Christian Grey er en poster boy for kjønnsstudiestudenter som vil analysere freudianske tilfeller i popkulturelle sammenhenger. Bakgrunnen for hans seksuelle fetisj forklares i bokserien med at hans mor var løssluppen (antydet prostituert eller stripper), og han mistet i ung alder jomfrudommen til sin mors venninne. At hans seksuelle fetisj – ifølge serien selv – i stor grad skyldes seksuelle overgrep som tenåring er ikke et tema som forfatteren oppfatter som interessant å ta opp. I stedet fortelles denne historien for å gi Anastasia Steele et enda mer usikkert grunnlag for et allerede åpenbart usikkert forhold. Mannen hun elsker har hatt sex med mange andre kvinner, mens hennes seksuelle erfaring enkelt og greit er ikke-eksisterende. 

Denne rike, velstående og kjekke mannen lider åpenbart av et dyptstikkende Ødipuskompleks uten like, og han ble ikke bare et sexsymbol for den fiksjonelle Anastasia Steele, men et sexsymbol for kåte husmødre – og etter hvert også tenåringer – verden over. Med dette gikk BDSM fra å være noe mange visste hva var, til å være et tema i de fleste hjem. Plutselig snakket syklubben til mamma om BDSM, og de nye tingene de ville prøve ut på soverommet. Kondomeriet solgte Fifty Shades of Grey-pakker med pisk, diverse andre leketøy og spennende kostymer. Folk i alle aldre delte fasinasjonen for en hittil ukjent og skambelagt seksuell lek. 

Når sex blir farlig

Likevel ble det ingen stor jubel i BDSM-miljøet. Flere av dem som hadde drevet med dette lenge, gikk ut og advarte mot farene som ligger i å eksperimentere med BDSM slik den fremstilles i Fifty Shades of Grey. Der tanken er god, er ikke allting godt. De problematiske aspektene i at BDSM skal bli noe alle skal prøve ut på soverommet kan vokse seg store. Hovedproblemet ligger nemlig i forståelsen av hva BDSM er.

Lek med bondage kan være farlig dersom en ikke vet hva en holder på med. Da er det naturligvis ikke snakk om håndjern (dog et kjapt googlesøk vil vise eksempler på hvor selv lek med håndjern har gått forferdelig galt, til politiets store underholdning). Spesielt vanskelig blir dog kontrollen av de to siste: SM – sadisme og masochisme. Sadisme kan beskrives som en nytelsessensasjon en opplever når en utfører voldelige handlinger mot noen andre, mens masochisme er samme fenomen foruten at en opplever nytelse av å være mottager av disse handlingene. Sammen kan disse eksistere i skjønn harmoni, for dem som har kunnskap om dem eller lærer om dem underveis i prosessen. 

I Fifty Shades brytes de viktigste reglene: respekt, og tillit. Når Christian Grey rett ut innrømmer at han ikke skader Anastasia Steele fordi hun vil eller fordi han liker det, men fordi han mener hun fortjener det og ønsker å påføre henne smerte, er han ikke en dominant, han er voldelig. Overtalingen han driver med når Anastasia Steele takker nei til å være hans underdanige (submissive), er ikke forsvarlig. Å presse noen inn i en BDSM-kontrakt gjennom å bruke deres følelser for deg som en sanksjon er heller ikke forsvarlig. Til tross for at filmen utelater mange av de mest problematiske scenene, har fenomenet Fifty Shades bidratt til å skape en skeiv forestilling av hva BDSM er.

I tillegg til dette bidrar serien til å videreføre ekstremt feilaktige og vanskelige holdninger rundt BDSM. Her er blant annet Christian Grey sin bakgrunn og begrunnelse for sin seksuelle preferanse et av de største problemene. Forestillingen om at man må være ”ødelagt” som menneske for å nyte spennende sex mellom to samtykkende mennesker faller på sin egen urimelighet. Selvfølgelig kan hans bakgrunn derimot være med på å forklare hans generelt voldelige natur, men når det ikke problematiseres overhodet er det lite som tyder på at det er dette som er hensikten.

Manglende kunnskap

Trygg BDSM skal utføres med to, samtykkende og voksne mennesker. Begge to skal være klar over rollen de spiller, og være enig om hvilke grenser det ikke er greit å tråkke over. Disse grensene krysses gang på gang i det som har blitt ”den folkelige forståelsen” av BDSM. Som tidligere påpekt er dette svært problematisk, i all den tid denne feiloppfatningen av hva BDSM er blir tatt inn i de tusen hjem, og flittig brukt. Når kondomeriet – som står som en hovedaktør for utforskende seksualitet – bidrar til å normalisere denne farlige misforståelsen, står en fremfor en rettferdiggjøring av det å trå over sin partners personlige grenser i seksualitetens navn.

Det er dog ikke slik at økt oppmerksomhet på BDSM utelukkende har vært en negativ påvirkning på vår seksualitet. Å introdusere folk til nye seksuelle opplevelser – selv av mer voldelig art – er som prinsipp ikke negativt. Den problematiske situasjonen oppstår i det formidleren av BDSM åpenbart selv mangler grunnleggende innsikt i verdenen som presenteres, og det er den manglende kunnskapen som må kritiseres, ikke det seksuelle