La La Land lever opp til forventningene

Har du lyst til å ha noe å bidra med i samtalene mandag 27. februar, når årets Oscar-vinnere har blitt annonsert? Da må du komme deg ut denne helgen for å se storfavoritten La La Land, nominert i hele 14 kategorier!

Det føles merkelig å starte en anmeldelse på denne måten, men jeg må innrømme at jeg ikke er den største musikal-fanen. Likevel gikk jeg inn til La La Land med store forhåpninger etter at filmen fikk fantastiske tilbakemeldinger i USA, og med et fantastisk trekløver som dominerer filmen. Regissør av Whiplash, Damien Chazelle, leder Emma Stone og Ryan Gosling briljant til det som kan være deres beste skuespillerprestasjoner så langt. Enkelte avfeide filmens 14 Oscar-nominasjoner, en rekord som deles med Titanic og All About Eve, med at den simpelthen var en kjærlighetserklæring til Hollywood som Oscar-velgerne slukte rått. At det er en kjærlighetserklæring til Hollywood stemmer, men den er så mye mer enn det. Filmen har ingen klare svakheter og lykkes på nærmest alle felt innenfor film; skuespill, plot, kinematografi, musikk, lyd. Filmen er i det store og det hele en fryd og en opplevelse.

Filmen sentrerer rundt Mia (Emma Stone) og Sebastian (Ryan Gosling) som begge prøver å slå gjennom i sine felt i Los Angeles. Mia i den brutale filmbransjen, og Sebastian i den døende jazzsjangeren. Det er drømmer som i stor grad blir dominert av motgang og avslag, men de holder ut på grunn av deres kjærlighet for håndverket deres. Det er under disse omstendighetene Mia og Sebastian tilfeldigvis støter på hverandre i en rekke ulike scenarioer, før en uunngåelig romanse etter hvert utvikler seg. Sammen fortsetter de å jage drømmene sine, med alle problemene det innebærer.

En av filmens sterkeste sider er hvor ekte dette forholdet føles, både på grunn av fantastisk skuespill og kjemi mellom Stone og Gosling, men også den ærlige fortellingen av hvordan et forhold kan være. Ethvert filmforhold går gjennom sine vanskeligere tider, men de føles ofte påtvunget, som om en manusforfatter plutselig kom på at det måtte litt drama inn i historien. I La La Land er ikke dette tilfellet. Alle oppturer og nedturer føles naturlige fordi det var der historien måtte gå, og karakterene handler i tråd med det vi vet om dem. Denne naturlige følelsen er noe som hjelper filmen spesielt som musikal, i hvert fall dersom du spør noen som hverken helt skjønner eller liker sjangeren. Enhver sang eller fremførelse i filmen står i tråd med hvor historien er, hva karakterene går gjennom og hva de vil formidle. At musikken og koreografien rundt den er nydelig er bare en bonus på toppen av dette.

La La Land er en film som vil holde fast ved deg lenge etter at du har sett den. De første dagene etter at jeg selv så den ble brukt veldig produktivt for å finne ut nøyaktig hva jeg syntes om den, eller rettere sagt; hvor godt jeg likte den. Soundtracket har også gått på repeat siden ca. 1 minutt etter at jeg kom hjem fra å ha sett filmen, noe som betyr at La La Land ikke bare har fått meg til å like en musikal, men i tillegg høre på en og annen jazzsang.

For de som skulle sitte klare med sinte leserinnlegg hvis filmen ikke gjør rent bord på Oscar-utdelingen vil jeg minne om et av filmens budskap; Å gjøre noe man elsker er belønning nok i seg selv, ikke bry deg om hva andre synes. Eller som Ryan Gosling så treffende formulerer det; pisi-kaka. Men selv om Ryan Gosling, som vanlig, ikke bryr seg om mine meninger synes jeg La La Land er en rørende, vakker film verdt å få med seg.

Terningkast: 6

Nøkkelinformasjon:

  • Regi: Damien Chazelle
  • Sjanger: Musikal/Romantikk/Drama
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Lengde: 2 t. 8 min.
  • Premiere: 24. Februar