New Zealands fremste eksportvarer – Natur og Taika Waititi (BIFF 2016)

Hunt for the Wilderpeople er regissør Taika Waititis første film siden publikumsfavoritten What we do in the Shadows (2014), og den siste før budsjettet mangedobles for hans neste film; Thor Ragnarok. Det er verken tilfeldig eller ufortjent at Waititi går fra en New Zealandsk komedie til en av 2017s største filmer. Det er tydelig at Waititi kan humor, noe som er en fordel når man lager komedier. Wilderpeople har imidlertid mer å by på enn bare komedie.

Filmen sentrerer rundt Ricky, som i en alder av 13 blir adoptert av ekteparet Bella og Hec som bor på et avsidesliggende sted New Zealand. Ricky blir introdusert som et problembarn, et stempel han kjapt lever opp til idet han forsøker å rømme fra gården. På et av sine rømningsforsøk, langt inn i den tette jungelen, blir han funnet av «onkel» Hec. En brukket fot senere ser de seg tvunget til å oppholde seg i jungelen til den leges. Noen uker og et par misforståelser senere er de begge ettersøkte av henholdsvis politi og barnevern, en situasjon som selvfølgelig ikke bedres etter hvert.

Foto: Defender Films/Piki Films/Curious
Foto: Defender Films/Piki Films/Curious

Det har liten hensikt å liste opp rollebesetningen, ettersom flesteparten for oss er nokså ukjente New Zealandere. I hovedrollene har man imidlertid Julian Dennison som Ricky og Sam Neill, kjent fra tidenes udiskutabelt beste film Jurassic Park, som Hec. Det er heldigvis ikke noen korrelasjon mellom følgere på twitter og skuespillertalent, så også resten av besetningen leverer. Julian Dennison, som ifølge Wikipedia er født i enten 2002 eller 2003, gjør en god jobb for alderen og ansvaret tatt i betraktning. Han kommer tidvis noe kort i de mer emosjonelle scenene, men ikke mer enn man kan godta fra en barneskuespiller. Han møter også velkomne utfordringer med en overraskende kompleks karakter, i det som er en overraskende følelsesladd film. Man kommer nært på Ricky og hans liv som et «uønsket» barn, og det noe uplanlagte båndet som knyttes mellom ham og Hec.

Foto: Defender Films/Piki Films/Curious
Foto: Defender Films/Piki Films/Curious

Dette er forøvrig filmen som, etter Ringenes Herre, endelig overbeviste meg om at jeg må reise til New Zealand. Deler av filmen kunne glidd rett inn i en naturdokumentar. Utover at menn av forskjellig høyde går rundt i New Zealand har imidlertid Wilderpeople og Ringenes Herre lite til felles, bare for å unngå forvirrelse. Filmen leverer altså godt på humor, og krydrer til med emosjonelle og actionpakkede scener. Innimellom savnet jeg likevel noe mer humor og komedie fra filmen. Når den bestemmer seg for å skru på humoren fungerer det hver gang, jeg skulle bare ønske den ble skrudd på ørlite grann oftere.

Terningkast: 4