Uutforsket, dødelig hule? God idé!

Det er alltid litt ekstra spenning knyttet til utgivelsene av norske storfilmer, siden vi ikke får så mange av dem i året. Derfor er det en lettelse når filmen leverer varene, akkurat som Cave gjør. Dette er regissør Henrik Martin Dahlsbakken tredje utgivelse for året, og det ser ut til at han har spart det beste til slutt. Cave er en spenningsthriller som vil holde deg engasjert og gjettende gjennom filmen, som er akkurat det en spenningsthriller burde gjøre.

Cave handler om tre gamle venner, Adrian (Mads Sjøgård Pettersen), Charlie (Heidi Toini) og Viktor (Benjamin Helstad) som møtes igjen for å utforske en hule som ingen har funnet utveien fra tidligere. Ikke bare er den delvis uutforsket, den er også strengt tatt ulovlig å ta seg inn i siden folk har omkommet i den tidligere. Likevel føler vennegjengen seg trygge på egne ferdigheter, en følelse man som publikum deler til et godt stykke ut i filmen. Etter hvert viser det seg imidlertid at det er ting i hulene de ikke hadde forberedt seg på, og alt faller sammen. Stort mer enn det er det vanskelig å si uten å spolere hele filmen, men jeg kan berolige med at konflikten i filmen er troverdig.

Benjamin Helstad, Heidi toini og Mads Sjøgård. Bilde: Filmweb
Benjamin Helstad, Heidi toini og Mads Sjøgård. Bilde: Filmweb

På toppen av dette er det også en spenning mellom de tre hovedkarakterene. Charlie og Viktor er ekskjærester, noe Viktor ikke ser ut til å ha kommet seg over mens Charlie har bevegd seg videre, og er sammen med Adrian. Dette høres kanskje ut som en dårlig sesong i Days Of Our Lives, men filmen klarer å få frem dette uten å smøre for tykt på for publikum. De tre nevnte karakterene er de eneste karakterene i filmen, som setter store krav til dialog og skuespill. Her leverer filmen, og spesielt Mads Sjøgård Pettersen understreker at han er en av Norges mest spennende skuespillere. Filmen gjør generelt en god jobb med å etablere karakterene, om enn noe i overkant enkelt til å begynne med. Vi får vite at de tre var utstasjonerte i Afghanistan sammen, enda en ting Viktor ikke ser ut til å ha kommet over. Akkurat dette, og bakhistorien deres ellers, kunne gjerne blitt utforsket noe mer.

Man kan imidlertid se hvorfor Dahlsbakken bestemte seg for å ikke utdype dette mer. Han ser ut til å være en regissør som tror på uttrykket «Show don’t tell», som kanskje er hakket viktigere i en thriller enn de fleste andre filmsjangre. Filmen går riktignok vekk fra dette noen ganger, men det er forfriskende å se en film som lar skuespillerne formidle noe gjennom kroppsspråk i stedet for å fortelle publikum alt de tenker. Dette gir Cave og karakterene en mer naturlig følelse, som gjør at alt føles mer virkningsfullt. Dessverre mister filmen litt fokus mot slutten, og føles noe lite tilfredsstillende. Etter å ha gjort en veldig god jobb med oppbygging av handling og karakterer forventer man en sterk avslutning. Det er selvfølgelig uheldig at filmens svakeste del er den man kanskje husker best i etterkant, men det tar ikke vekk fra alt filmen gjør godt. Alt i alt er Cave en norsk film som holder godt nivå og som kommer til å begeistre og underholde publikum.

Terningkast: 4