Filmanmeldelse: The Hunger Games: Mockingjay Part 2

En verdig og hjerteskjærende avslutning.Tittel: Hunger Games: Mockingjay – part 2
Regi: Francis Lawrence
Sjanger: Action/Eventyr
Lengde: 2t. 16 min
Aldersgrense: 12 år
Filmen hadde premiere onsdag 18. november

Foto: Lionsgate
Foto: Lionsgate

I 2012 premierte The Hunger Games-serien med sin første film. Serien handler om en dystopisk fremtid, med fokus på landet Panem som består av en hovedstad og 13 distrikter. Serien ble umiddelbart populær, og både popularitet og publikumsantall har vokst med hver film. Det som i bokverden er en trilogi, avsluttes nå med den fjerde og siste filmen. Klarer Mockingjay del 2 å levere en tilfredsstillende avslutning på eventyret?

Vi møter Katniss Everdeen der den forrige filmen slapp – på sykesenga i distrikt 13. Hun må nå fortsette kampen mot president Snow, med Peeta som sin nye fiende. I denne filmen har Katniss kun et mål: å drepe president Snow. Hun gjør det hun anser som nødvendig for å oppnå målet sitt, selv om det innebærer å manipulere dem som står henne nærest. Ingen er trygg så lenge Snow lever. Selv om de denne gangen ikke må overleve i en arena, bruker Snow og hans allierte de samme skitne triksene, og Katniss og teamet kan ikke puste ut før de har oppnådd målet.

Foto: Lionsgate
Foto: Lionsgate

Mockingjay del 2 handler i stor grad om en politisk kamp og tillit. Hvem kan man stole på og hvem skjuler sine egen egoistiske agenda? Katniss må prøve å finne ut av dette selv, mens hun hiver seg ut i fronten på krigen. Hennes arbeid som The Mockingjay er i stor grad ferdig, hun har fått med seg distriktene i kampen og gjennom små videosnutter har hun for første gang fått dem samlet i samme sak. Skal de bli kvitt Snow og hans terrorregime er det nå eller aldri.

Rollene er godt castet, og selv om alle gjør en god jobb i sine tolkninger, står Julianne Moore ut som Alma Coin. Hun gjør en fantastisk skildring av en rolle der man aldri vet om man kan stole på henne eller ikke. Hun har et stålblikk og en væremåte som er nødvendig for denne rollen. Hennes prestasjon overgår de andres med god margin. Donald Sutherland skiller seg også ut. Jeg savnet ham i den forrige filmen, men han har mer tid på skjermen i del 2. Han spiller rollen med en slik grasiøsitet at man til tider nesten kan bli provosert over hvordan han håndterer rebellene. Han spiller den så godt at midt i det hatet man føler for han, oppstår det nesten en følelse av sympati. Den æren gir jeg til Sutherland, ikke Snow.

Foto: Lionsgate

En annen skuespiller jeg vil trekke frem er Phillip Seymour Hoffman, som døde i 2014 med bare noen få scener igjen å spille inn. Han skildrer Plutarch, spillmesteren, veldig godt, og jeg savnet å ha ham med i de scenene der de i hans fravær måtte bli kreative. De har derimot ordnet det på en god måte, og jeg reagerte ikke på at enkelte ting ikke stemte. Dette var en del av filmen jeg har vært spent på lenge.

Foto: Lionsgate

Det er få endringer fra boken som er gjort i filmen, noen av dem er meningsløse og kan sikkert kan provosere bokfans litt, men også et par småting er gjort som fungerer godt for å få en relasjon til karakterene. Man blir ikke like godt kjent med enkelte av karakterene i filmene som i bøkene, så noen justeringer er på sin plass. Personlig syns jeg at aspekter ved avslutningen gjorde seg bedre på film enn i boken, selv om den er lik. Det bør nevnes at jeg ellers aldri mener dette.

Filmen gir en verdig og god avslutning på Hunger Games-eventyret. Den er hjerteskjærende, ekte og full av overraskelser. Den viser at den som seirer i kampen, ikke alltid nødvendigvis vinner.

Terningskast: 5