MYTEBØSTER`N: Det antikke Hellas

Demokratiets vugge – ikke like kult som du lærte på skolen.———————————————————————————————————————————————-
Er du av typen som irriterer deg over historisk ukorrekte filmer? Er du den i vennegjengen som bare må nevne at den eplesorten faktisk ikke var avlet fram på 1700-tallet? Da er Mytebøster’n spalten for deg! Mytebøster’n er Atriums nye spalte, dedikert til å knuse dine feiloppfatninger av historiske perioder, steder, hendelser og folkeslag. Fordi historielæreren din på ungdomsskolen tok feil.
———————————————————————————————————————————————

standard_filosofi
Bilde: snl.no

Myten:

Det antikke Hellas. Demokratiets vugge, filosofiens fødested, en gang et lysende fyrtårn i en ellers barbarisk og uopplyst verden. Alle vet at de greske bystatene er hvor den vestlige verden startet. Aten var et senter for store tenkere og filosofer, en by hvor gamle menn i toga satt på trapper og funderte over verdens mysterier, et samfunn hvor folket styrte. En borger, en stemme, et sant demokrati. Men det var ikke bare Aten som sto for frihet og gode vestlige verdier. Spartas krigere, den beste hæren i historien, ga sitt liv for friheten til alle siviliserte mennesker i krigen mot Persia, et ondt imperium som kom for å slavelegge alle og utslette det opplyste greske samfunnet. For sånn var det i 300 og den er jo basert på en sann historie.

sparta
Åpenbart. Bilde: imdb.com

Denne måneden skal jeg se på de historiske mytene rundt det antikke Hellas. Hvor demokratiske var egentlig disse grekerne? Hvordan sto det til med likestilling mellom kjønn og klasser i samfunnet? Hvor opplyste og filosofisk anlagt var de egentlig? La mytebøstinga starte!

Realiteten:

Det er en god del å ta seg av her, så vi får bare begynne et sted. La oss snakke litt om det såkalte demokratiet praktisert i de greske bystatene. Bystatene ble styrt på ulike måter. Sparta, for eksempel, var et monarki, styrt av to konger, dog deres posisjon stort sett var symbolsk og den virkelige makten lå hos rådet. Rådet var jo teknisk sett valgt av folket, men for å kunne stille måtte man være over 60 – og adelig. Men dette var Sparta. Alle vet  at det var Aten som sto for det virkelige demokratiet, noe som til en viss grad er korrekt. Hvis man definerer “demokrati” som folkestyre og “folk” som voksne menn, var det et demokrati. Kvinner hadde ingen stemmerett, ei heller barn. Det sier seg selv at slavene ikke hadde det.Dette er nemlig en ting de aller fleste ser ut til å glemme om de greske bystatene; de hadde mange slaver. I Sparta utgjorde borgerne, de med faktiske rettigheter, 10% av befolkningen.

Sparta var et krigersamfunn, ett aspekt ved det antikke Hellas film og den folkelige bevissthet vanligvis framstiller korrekt. Alle spartanske gutter ble tatt fra familiene sine i en alder av 7 år, og ble deretter oppdratt av militæret. Alle spartanske menn ble soldater. Dette var så klart mulig fordi alt fysisk arbeid som gårdsbruk og håndverk ble gjort av slavene deres. Disse slavene, eller helloter, var befolkningen i områdene rundt Sparta, som spartanerne hadde erobret. Men hellotene var mer det vi kaller livegne enn det vi ser for oss som slaver. Helloter var bundet til landet de bodde på, og måtte betale den spartanske landeieren en del av overskuddet sitt. Hvis det ble for mange helloter, sørget spartanerne for å holde befolkningen deres nede ved å slakte ned store mengder av dem.

MV5BMTI2OTA1MTEzMV5BMl5BanBnXkFtZTcwMzg1NTIyMw@@._V1__SX1537_SY737_
Avbildet: Stolte spartanere som kjemper for sin frihet mot en tyrannisk fiende. Ikke avbildet: Alle slavene som produserer maten deres hjemme i Sparta. Bilde: imdb.com

Men dette er ikke den formen for slaveri vi er vant til å tenke på som slaveri, hvor mennesker blir solgt som en vare på et marked – hvor de er en eiendel, ikke en person. Det måtte man til Aten for å finne. Atenerne hadde slaver til alt. Slaver som jobbet på jordene, slaver som jobbet som lærere, slaver som mestret et håndverk, slaver til sex, slaver til alt mulig. Det var stor forskjell mellom hvordan slavene ble behandlet. En gårdslave eller gruveslave hadde det betydelig værre enn en husslave, som for eksempel kunne jobbe som lærer. Men de var alle eiendom, og en viktig del av de opplyste og demokratiske bystatene. Selv de store filosofene Aristoteles og Platon var tilhengere av slaveriet. Platon var dog nokså skeptisk til at grekere gjorde andre grekere til slaver, noe Aristoteles var enig i, men sier at siden grekerne åpenbart er overlegne andre folkeslag er det helt greit – det er faktisk naturlig at grekerne skal gjøre andre folkeslag til slaver. Så mye for logikkens og frihetens gullalder.

standard_filosofi - Kopi
Hypotetisk samtale mellom antikkens filosofer.

Men hva med Sokrates, filosofiens far? Han er jo selve bildet på det antikke Hellas og på filosofien. Han som stilte spørsmål for å få folk til å tenke selv. Det er riktig, det gjorde han. Dette ble derimot ikke spesielt godt mottatt av hans medborgere. Han fikk dermed valget mellom å a) drikke gift, eller b) avstå fra sine meninger.

DT40
Avbildet: Ikke alternativ b. Bilde: metmuseum.org

Til slutt vil jeg snakke litt om kvinners rolle i de greske bystatene. Som tidligere nevnt hadde de ikke stemmerett, og hadde dermed ikke noe påvirkning på det greske demokratiet. Gifte kvinner hadde noe autoritet innenfor sitt eget hjem, men det var så langt det strakk seg. I følge Aristoteles, vår kjære filosof, var misunnelse, trettesyke, større tilbøyelighet til medlidenhet og gråt, sluhet, ondskapsfullhet, motløshet og løgnaktighet naturlig kvinnelige egenskaper. Kvinner burde aldri forlate huset, slik at disse egenskapene slapp å utvikle seg, og de burde egentlig ikke få så mye mat siden de tross alt nesten aldri gjorde noe. Kvinner var et nødvendig onde man måtte finne seg i slik at barn kunne produseres. Man skulle jo ha noen til å ta vare på seg i alderdommen – og en arving til sitt gods. I Spartas tilfelle trengte man å avle frem nye soldater.

Dette synet på kvinner ses igjen i grekernes myte om hvordan kvinner kom til denne verden. Menneskene hadde nylig fått kunnskap av ilden, noe Zevs, gudenes konge, ikke likte noe særlig siden han generelt sett var en nokså ubehagelig type. For å straffe menneskene skapte gudene Pandora, den første kvinnen. Det første Pandora gjør når hun kommer ned til jorden er å dumpe et kar som inneholder all universets ondskap over verden og ødelegger altså alt for alle.

Så dette er altså de greske bystatene: Demokrati bygget på slaveri, henrettelser av de som stiller ubehagelige spørsmål og et merkelig hat mot kvinner.

Månedens funfact: De greske statuene vi kjenner så godt var egentlig malt med farger, men malingen har blitt slitt av med tiden.

 

s2
Bilde: harwardmagazine.com

Les mer om Sokrates hos Store norske leksikon. UiOs Ariadne skriver om Sparta. Øvrig informasjon er fra Economic and Social History of Ancient Greece: An Introduction. (1977), Women in Ancient Greece (1995), Antikkens Historie (2002) og The Historical Encyclopedia of World Slavery (1997).


 

  • a

    Et gammelt gresk ordspråk lyder: Lykkelige er sirissene, deres kvinner er stumme.