NOBELS LITTERATURPRIS: “Et monument over lidelse og mot”

Torsdag 8. oktober slapp Svenska Akademien nyheten om at Svetlana Aleksijevitsj tildeles Nobels Litteraturpris for 2015.

I begrunnelsen heter det at tildelingen gis til Aleksijevitsj med utgangspunkt i hennes «flerstemmige verk, som utgjør et monument over lidelse og mot i vår tid». Svenska Akademien har ansvaret for å dele ut litteraturprisen, som er en av Nobels fem priskategorier.

Svetlana Aleksijevitsj snakker til pressen etter tildelelsen. Foto: Sergei Gapon/AFP/Getty Images
Svetlana Aleksijevitsj snakker til pressen etter tildelelsen. Foto: Sergei Gapon/AFP/Getty Images

Svetlana Aleksijevitsj fra Ukraina er en gravejournalist og forfatter som intervjuer og bruker tidsvitner i sin skriving av prosatekster. Hun er en av de første som får Nobels litteraturpris til tross for at hun plasserer seg i motsatt skala fra fiktiv skriving, som prisen tradisjonelt har blitt dedikert til. Skal man likevel tolke Alfred Nobel sitt mål om å premiere åndsverk som kommer til “menneskets nytte”, ligger Aleksijevitsj nærmere nytten med sin dokumentariske stil. Aleksijvitsj tar for seg Sovjetunionens sammenbrudd som utgangspunkt for de mange tusen individuelle stemmene hun har løftet frem fra konfliktene som fulgte.

Nobelprisvinneren begynte sin skrivende karriere da hun tidlig hoppet av skolegangen for i stedet å skrive for den lokale avisa i småbyen Navol. 67-åringen har gjennom sin journalistiske penn fått være vitne til tunge historiske hendelser som atomkatastrofen i Tsjernobyl og Sovjets langvarige krig i Afghanistan. Krigen har intet kvinnelig ansikt var hennes debutbok, som ble gitt ut i 1983. Boken, som ikke kom ut på norsk før i fjor, handler om sovjetiske kvinners ukjente roller og erfaringer fra andre verdenskrig.

Alkesijevitsj i Kabul, 1988. Foto: fra arkivet over S. Alexievich tilhørende the Guardian.
Aleksijevitsj i Kabul, 1988. Foto: privat arkiv / alexievich.info.

Debutboka inngår i en større serie kalt Utopia, som forfatteren har jobbet med de siste 30 årene av sitt virke. Gerd Elin Stava i Dagsavisen har dette å si om Aleksijevitsj dokumentariske tilnærming:

Krigen har … er sjokkerende og vond lesning. Rett og slett rystende, i en tid der det har gått inflasjon i å kalle bra, men ikke fantastisk litteratur nettopp det. Ikke fordi Aleksijevitsj smører tjukt på – heller det motsatte. I stedet for å pumpe opp uttalelsene og historiene informantene kommer med, lar hun hver anekdote, hver replikk og hvert sitat stå uten utbroderinger for å gjøre dem sterkere. De er mer enn sterke nok. En kvinne drukner sitt nyfødte barn i myra. En tenårig jente ligger blodig og stiv på bakken. En eldre dame gråter av minnenes ensomhet.

Som krass Putin-kritiker er forfatteren blitt utsatt for både sensur og trakassering. Hun har også opplevd å bli forfulgt av Aleksander Lukashenkos regime, og har i noen perioder bodd utenlands for å få fred fra diktaturets trakassering. Hun velger likevel å bli boende i Hviterussland, som er landet hun vokste opp i. President Lukashenko gikk absurd nok ut og gratulerte Aleksijevitsj med prisen etter kunngjøringen torsdag.

– Jeg er oppriktig glad for din [Aleksijevitsj] suksess. Jeg håper virkelig at prisen tjener vår stat og det hviterussiske folket, skrev han i en pressemelding i følge nyhetsbyået AFP.

Under pressekonferansen etter tildelelsen dedikerte Aleksijevitsj prisen til sitt hjemland.

– Dette er ikke en pris for meg, men for vår kultur og for vårt lille land, som har blitt sittende fast i en ødeleggende kvern gjennom historien, sier forfatteren. Pressekonferansen endte opp med å bli en arena for prisvinnerens utrettelige arbeid, da hun etterhvert ga Putin kritikk for å ville etablere en russisk flybase i hennes fødeland Ukraina. 

– Jeg tror at min stemme vil bære mer vekt nå.. Det vil ikke være fullt så enkelt lengre for de som sitter med makten å avslå meg med en viftende hånd. De vil måtte lytte til meg, avsluttet Aleksijevitsj, i følge The Guardian.

Bakgrunnen for Nobelprisen i litteratur stammer fra etableringen av fysikeren Alfred Nobel sitt pengefond. Nobel, som var barnløs, dannet fondet etter å ha fordelt en del av sin arv blant sin familie. Renten av fondet skulle utdeles hvert år gjennom en pris til de som samme år hadde gjort menneskeheten den største nytte. Innen litteraturens domene skulle prisen gå til den som hadde “producerad det utmärkaste idealistisk riktige”. Prisen har i senere tid blitt kritisert for å være for finkulturell og elitistisk, en “forfatter opphøyet av forfattere” sin pris.

 

Kilder.
Nrk.no “Svetlana Aleksijvitsj tildelt Nobelprisen” 8.10.2015
Nrk.no Kulturhuset 8.10.2015 (radio)
theguardian.com «Nobel prize in literature: Svetlana Alexievich wins for her polyphonic writings» 8.10.2015
nyemeninger.no “Sovjetmennesket bør få litteraturprisen”, av Gerd Elin Stava Sandve. 7.10.2015