Filmanmeldelse: The Man from U.N.C.L.E.

En hyllest til spionfilmen.

Photo1_TheManFromUNCLE_Large
Foto: Warner Bros

Tittel: The Man from U.N.C.L.E.
Regi: Guy Ritchie
Sjanger: Action/komedie
Lengde: 1t. 56 min.
Aldersgrense: 12 år
Filmen har premiere fredag 4. september

Guy Ritchie gjorde det først stort med kultfilmen Lock, Stock, and Two Smoking Barrels, viderefølgt av Snatch og Rock’n’rolla i samme stil. Etter noen mindre populære filmer (Swept Away, Revolver, m.m.) gjorde han det igjen stort med nytolkningen av Sherlock Holmes, med Robert Downey Jr. og Jude Law i hovedrollene. Å reintrodusere kjente skikkelser ga tydeligvis mersmak, for Ritchies siste film, The Man from U.N.C.L.E., er basert på en TV-serie fra 60-tallet. Men i motsetning til Sherlock Holmes har folk flest ikke særlig assosiasjoner til U.N.C.L.E., og det er derfor forståelig at man kan føle seg utenfor målgruppen. Likevel håper jeg at folk trosser sine fordommer og tar turen til kinosalene, for denne filmen klarer å balanserer sitt opphav med forventningene til et moderne publikum.

manfromuncle22
Se traileren her: https://www.youtube.com/watch?v=CzYRlISYE8Y (Foto:Warner bros)

Filmens plott er ganske lettfordøyelig. Handlingen foregår på 1960-tallet, under den kalde krigen. Henry Cavill (Man of Steel) spiller den amerikanske CIA-agenten Napoleon Solo, som tvinges til å samarbeide med den russiske KGB-agenten Illya Kuryakin, spilt av Armie Hammer (The Lone Ranger) for forhindre at ondsinnede makter får tak i atombombeteknologi. Filmen plasserer seg fint inn i spionsjangeren og dens troper, men ikke ukritisk, og ikke uten en viss fornyelse. Skillet mellom den russiske og den amerikanske agenten er karikert til det parodiske, men det er fremdeles nyansert nok til at man ikke himler med øynene. I tillegg til stereotypiske russere hadde den tids spionfilmer ofte gadgets, vakre kvinner og helter med ytterst få svakheter. Mens Daniel Craigs Bond-filmer er et tydelig opprør mot disse tropene, er The Man from U.N.C.L.E. er en kjærlig hyllest.

manfromuncle25
Lett å trekke paralleller til James Bond. (Foto: Warner Bros)

Det er ikke uten videre at paralleller knyttes til James Bond. TV-serien filmen bygger på var delvis laget av Bondbøkenes forfatter Ian Flemming. Men å skylde alle av filmens stilistiske valg på Bond-filmene er en overdrivelse. Da handlingen i hovedsak foregår i Italia i 1960-tallet, har Ritchie også latt seg påvirke av filmene som ble laget der den gang, som langt på vei var spaghetti westerns i Sergio Leone-stil og eurospy-filmer. Dette gir utslag i filmmusikken, og filmens bruk av nærbilder, begge veldig karakteristisk. Kanskje dette også kan forklare hvorfor filmen ikke lener seg på den hyperrealistisk voldsestetikken man finner i mange nyere actionfilmer. Her er filmen mer som Bond-filmene, hvor man knapt ser en dråpe blod, til tross for at flere statister blir skutt.

Om det skal nevnes en svakhet med filmen så er det nok en noe klønete redigering til tider. Filmen bruker flere ganger flashbacks til tidligere øyeblikk i handlingen. Dette kan ofte fungere greit, men flere ganger i filmen blir bruken mer forstyrrende enn oppklarende, og på et tidspunkt er det flashback som kun går noen få minutt tilbake.

Dette er en morsom film som vil få kinosalen til å bryte ut i latter gjentatte ganger. Historien tar flere vendinger gjennom filmen, som stort sett passer historien bra. Om du tror at en hyllest til spionsjangeren, omhandlende CIA, KGB, den kalde krigen, atomvåpen og tidligere nazister, er noe for deg, så vil du høyst sannsynligvis like denne filmen veldig godt.

Til tross for sin Donald Duck-aktige tittel, er The Man from U.N.C.L.E. en film du burde få med deg. I sine beste øyeblikk, og de er det mange av, er det som om Sergio Leone (The Good, the Bad and the Ugly) skulle ha laget en James Bond-film. I sine verste øyeblikk er det filmens faktiske regissør, Guy Ritchie som viser seg – noe som ikke nødvendigvis er så ille.

Terningkast fem!