Fransk tankevekkende feelgood

«Familien Bélier» har et klassisk plot om tenåringen som flytter hjemmefra, med en liten vri.

Familien Beliér

«Familien Bélier»
Originaltittel: La Famille Bélier
Regi: Eric Lartigau
Medvirkende: Karin Viard, Francois Damiens, Louane Emera, Eric Elmosnino, Roxane Duran, Ilian Bergala, Luca Gelberg
Kinopremiere: 22.05.2015 (Norge)
Sjanger: Komedie
Språk: Fransk
Produksjonsår: 2014
Lengde: 105 min.

Paula (Louane Emera) er en tilsynelatende vanlig tenåringsjente, men med over gjennomsnittet flere gjøremål enn andre i hennes alder. I tillegg til tenårsforelskelser, mean girls og prestasjonspress på skolen bidrar Paula på gården til familien sin. Ikke nok med det fungerer hun også som tolk for sine foreldre som begge er døve.

Fordi både broren og foreldrene til Paula er døve, er de veldig avhengig av hverandre og spesielt av Paula, som er den eneste i familien som hører. Det virker som om Paula jobber med denne avhengigheten med aksept. Foreldrene selger ost fra gården på marked og Paula må være med som tolk til kjøperne, foreldrene skal til legen og diskutere sexlivet sitt og Paula må være med som tolk. Også når faren bestemmer seg for å stille til borgermestervalget med det klingende slagordet «jeg hører dere», skjønner man at Paula må være med på hele veien.

Når Paula får tilbud om å prøvesynge om en plass i en prestisjefylt institusjon i hovedstaden og i tillegg velger å holde øvingene skjult for foreldrene, endrer forholdet seg og livet til Paula blir plutselig enda mer komplisert enn det var. Avhengigheten til Paula er en ting, men det faktum at Paula er dyktig i noe foreldrene ikke i utgangspunktet forstår, gjør at det blir desto vanskeligere for Paula å følge drømmen.

«Familien Bélier» er en visuelt vakker film fra det rurale Frankrike, med et klassisk plot om en tenårings vei fra hjemmet, med en liten vri. Den gir også en bilde av hvordan man overlever som annerledes ved et fellesskap, og viser et svært ærlig bilde av hvordan familien fungerer.

Det filmen kanskje taper på i for åpenbar søken etter humorpoenger, vinner den igjen på sjarme og en stjerne av en nykommer i Louane Emera. En nydelig film med flere rørende scener og tankevekkende momenter.