Stemning

Det er vår, og våre hjerter banker av kjærlighet og eksamensangst.

Stemning

Vårbleik måne i aust over snø og skinande skare,
snøgge, krossande far etter rev og rømande hare.

Veikt og skimrande ljos gjennom bleike, kveldstille sunder,
kvite, toppande skavlar med skuggen sovande under.

Audt og einsamt i fjell går eit myrkt og kvervande skifar,
mjuke, tagale spor av to nær og jamsides skipar.

Ven, eg høyrer din pust som ein livsens straum ved mi side,
skuggen ser eg ved min over snøen leikande glide.

Ven, snart er natta vår, og din veike fot skal få kvile,
lunt og trygt i min arm skal du trøytt og lukkeleg smile.

Jakob Sande, fra Villskog (1936)

Mai er en måned fylt av motsetninger. Lyse kvelder fylt av knopper, duft og fuglesang vitner om at vi nå er ute av vintersøvnen, og jeg vil bare holde min kjære i hånden og sammen gå lange turer i skog og fjell. Jeg vil løpe blant trærne, kjenne solen i kropp og sinn, sove i telt ute og se på stjernene. Men hvem har tid til sånt når det snart er eksamen?!

Lik skyggen i diktet ligger eksamensangsten over oss, og kjemper om plass med vårglede og drømmer om sommerferie. Snart skal vi gå de tunge skrittene mot den svette gymsalen, finne fram penn og trippelt gjennomtrykkspapir og måles ut fra kråketærne vi klorer ned mens vi kaster nervøse blikk opp mot den enorme urskiven på veggen. Å, den som kunne sitte i en duftende hage med frukttrær istedenfor ribbevegger, Shakespeare i hånden istedenfor trippelt papir, solskive og ikke urskive.

Vi haster av gårde lik paret på ski, mot en ny dag hvor vi skal få hvilt våre veike armer. Derfor er Stemning månedens dikt. Snart er det over. Snart er sommerferien her!