UHØRT: Whomanfoursays (Dalbello)

En helt rå dame med en helt rå stemme

Er du lei av musikken på radio? Syns du det er vanskelig å finne musikk du liker? Har du lyst til å prøve noe nytt – eller kanskje noe gammelt? Dette er UHØRT, spalten med varierte musikktips fra ulike tidsaldre. Du trenger ikke å være en kresen hipster for å like våre musikkanbefalinger – men det er selvfølgelig lov til å være det også!

8414131351_8a35992e27_z
Denne uken – Whomanfoursays av Dalbello

Utgitt: 1984
Land: Canada
Plateselskap: Capitol
Sjanger: Alternativ rock
Er tilgjengelig på Spotify

Jeg husker coveret til denne plata fra da jeg var liten. Jeg husker at det sto i CD-hylla til foreldrene mine, og at det så litt skummelt ut. Hun så ut som en farlig dame. Det var først nylig at jeg satte meg ned for å faktisk høre på plata. Det er nesten litt synd at jeg ikke oppdaget den før, for den er skikkelig god! Den sterke stemmen til vokalisten Lisa Dal Bello er til å få frysninger av. Dette kombinert med energisk åttitalls poprock krydret med uforutsigbare elementer gjør Whomanfoursays til et fyrverkeri av en plate.

Dalbello+61353_10152206998314666_402847
Pressefoto av Dalbello fra den tiden Whomanfoursays ble sluppet.

Dalbello er artistnavnet til den kanadiske sangeren og låtskriveren Lisa Dal Bello. Allerede som 17-åring ble hun signert til et plateselskap, men det var først noen år senere at hun virkelig fant sin egen stil som artist. Godt hjulpet av den tidligere Ziggy Stardust-gitaristen Mick Ronson laget hun Whomanfoursays, en plate med et mørkt og edgy uttrykk.

Whomanfoursays er en deilig og merkelig plate. Det høres først ut som klassisk poprock fra åttitallet, men man merker fort at den har et helt unikt særpreg. Den er preget av snåle harmonier, og er til tider veldig uforutsigbar. Enkelte av låtene har en hitkvalitet over seg, og man kan lett se for seg at de en gang har vært spilt på radio. Alle tekstene på albumet har en historie å fortelle, og Dalbello har selv sagt at Whomanfoursays er «[a collection of] songs about relationships with people that sometimes are forced into molds, that they don’t know that they can break out of. These are stories about people that are trying to become the people that they really wanna be.» Selve platenavnet Whomanfoursays er et homofon for «human forces».

På denne plata er det vokalisten som står i fokus. Musikken overskygger aldri stemmen hennes, men komplimenterer heller vekslingen mellom myk og kraftfull sang. Det generelle uttrykket er tøft og feminint. Jeg syns at den siste delen av plata (fra og med Animal) har en mer unik og spennende sound enn de fire første låtene har, selv om åpningssporet Gonna Get Close to You også er skikkelig bra. Den handler om å være så besatt av et menneske at man begynner å stalke dem, og det at den er skrevet fra stalkerens synspunkt gjør den skikkelig creepy. Andre høydepunkter fra plata: teksten til She Pretends, den hypnotiske låten Animal, den mørke rocka låten Cardinal Sin, den deilige og rolige syngingen og beaten på Guilty by Association og sist, men ikke minst – Target (My Eyes Are Aimed at You). Jeg syns denne sistelåta er den beste av dem alle – den har utrolig fine overganger, og vi får virkelig høre hva stemmen til Lisa Dal Bello er god for. Jeg får frysninger hver gang jeg hører den!

Dalbello+A27964013655273623434
Pressefoto fra åttitallet.

 

Dalbello har flere gode plater, men jeg liker veldig godt energien på Whomanfoursays. Man kjeder seg aldri, og den har evnen til å overraske. Stemmen til Lisa Dal Bello fortryller, og plata holder deg konstant interessert og underholdt. Sett den på når du vil høre på noe med litt fart i!

NYTES BEST MED: Solbriller, sigaretter og skinnjakke