UHØRT: Lady Lake (Gnidrolog)

En undervurdert plate som byr på den autentiske syttitallsfølelsen.

Er du lei av musikken på radio? Syns du det er vanskelig å finne musikk du liker? Har du lyst til å prøve noe nytt – eller kanskje noe gammelt? Dette er UHØRT, spalten med varierte musikktips fra ulike tidsaldre. Du trenger ikke å være en kresen hipster for å like våre musikkanbefalinger – men det er selvfølgelig lov til å være det også!

ladylake

Denne uken – Lady Lake av Gnidrolog

Utgitt: 1972
Land: Storbritannia
Plateselskap: RCA/Disques Rue Bis/Gnidrolog Records/BMG Japan
Sjanger: Progressiv rock
Er tilgjengelig på Spotify

Jeg oppdaget Gnidrolog på en skikkelig kjedelig måte. Spotify anbefalte dem til meg. Jeg var skeptisk. Jeg og Spotify er ikke alltid så gode venner nemlig – mye fordi de tidligere har anbefalt meg noen skikkelig dårlige plater. Jeg tror det verste jeg har vært borti var da Discover-funksjonen fortalte meg at jeg burde sjekke ut Berts Favoriter volum 4. Svensk dansband. Inget fel på det, men det er inte helt min grej. Det viste seg raskt at jeg bare hadde meg selv å skylde på – jeg hadde hatt en fest med Bad Taste-tema rett før, og med vilje spilt mye musikk jeg ellers aldri ville ha hørt på. Men det har ikke alltid vært min feil altså, jeg lover!

MI0003568325
Bert – du er sikkert en skikkelig kul fyr. Men jeg tror jeg dropper det.

Lady Lake av Gnidrolog. Snodig navn. Snodig cover. Men hvorfor ikke gi det en sjanse? Jeg satte den på, og tenkte at dette egentlig ikke var så ille. Etter å ha hørt tre-fire sanger digget jeg det. Musikken er som syttitallet selv – funky, leken, eksperimentell og full av liv. Den passer fint til lyse aprilkvelder. Man er lett til sinns, men vinteren har ikke helt sluppet taket i kroppen ennå. Denne blandingen av varme og kulde, sorgfrihet og melankoli – det er noe jeg virkelig føler går igjen på hele Lady Lake. Motsetningene komplimenterer hverandre istedenfor å opptre som kontraster. Her går tverrfløyte og bassgitar hånd i hånd.

gnidrolog
Gnidrolog i 1972. Tøffe gutter tar med seg bikkja ut på tur i skogen.

Gnidrolog er et band som virkelig har gått i glemmeboka. Det er egentlig ikke så rart – for de ble aldri spesielt store. En gang i tiden spilte de live sammen med kjente artister og band som David Bowie og King Crimson, men de havnet alltid litt i skyggen. Skaperne av og kjernen i Gnidrolog er tvillingbrødrene Colin og Stewart Goldring, og etter å ha kjørt litt Da Vinci-koden-style forstod jeg at «Goldring» er et anagram (pluss en o) for «Gnidrolog». Snedig.

Platen starter med det som etter min mening er den beste låten. I Could Never be a Soldier er en pasifistisk mastodont av en proglåt – den er rolig og harmonisk, men med en konstant underliggende trassig energi som for alvor bryter frem i refrenget. Det er en fantastisk start på en plate som har mye rart å by på. Andre høydepunkter: den psykedeliske og utrolig funky introen på selve låta Lady Lake, den nesten pinlig overkill-kjærlighetssorgballaden Same Dreams (det er søtt!), den rare teksten på Social Embarrasment og det overraskende rocka refrenget på Baby Move On.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg hadde lett betalt mer enn ett pund tjuefem for å se disse artistene live!

Jeg tror Lady Lake kan appellere til fans av forskjellige musikksjangre. Den er overraskende easy listening til progrockplate å være, og jeg tror at enhver som setter pris på litt gammel rock og retrorytmer kan finne noe likandes her. Vokalen kan til tider bli litt slitsom, men ellers er dette skikkelig kvalitetsmusikk. Unn deg selv en liten svipptur tilbake til syttitallet. Det gjør ikke noe om du ikke har vært der før – du kommer sikkert til å like det allikevel!

NYTES BEST MED: Cordfløyelsbukse med sleng, kinnskjegg og lukten av Old Spice

gnidrolog2
Gnidrolog en eller annen gang på starten av syttitallet.