Filmanmeldelse: Insurgent 3D

Anmeldelse av andre kapittel i Divergent-trilogien, med Shailene Woodley i hovedrollen som tøffe Tris Prior. En litt rotete film, som til en viss grad reddes av Woodleys gode skuespill og overbevisningsevne.

Shailene Woodley spiller hovedkarakteren Tris Prior.

Tittel: Insurgent 3D
Regi: Robert Schwentke
Sjanger: Action/drama
Kinopremiere: 20.03.2015
Lengde: 1 t. 58 min.
Aldersgrense: 11 år

Insurgent er den andre filmen i Divergent-trilogien, basert på bøkene til Veronica Roth. I et dystopisk Chicago der mennesker er delt inn i fraksjoner basert på personlighetstype, kjemper hovedkarakteren Tris Prior (Shailene Woodley) for å overleve. Hun er en «divergent», en som har trekk fra flere av de fast avklarte personlighetstypene, og som derfor ikke passer inn i noen av dem.

Insurgent plukker opp tråden der Divergent sluttet. Tøffe Tris Prior (Shailene Woodley), den apatiske broren hennes Caleb (Ansel Elgort) og den kjekke hunken Four (Theo James) er på flukt fra Erudite, den herskende fraksjonen av intellektuelle. Lederen av Erudite og filmens antagonist er den slående vakre og maktsyke psykopaten Jeanine, spilt av Kate Winslet. Etter mye frem og tilbake når vi filmens hovedplott – Jeanine har fått tak i en mystisk lysende boks. Denne boksen kan kun åpnes av en som er 100% «divergent», noe det selvfølgelig viser seg at Tris er. Etter å ha blitt tatt til fange åpner Tris boksen etter å ha gått gjennom en rekke prøvelser i en avansert simulator, og det viser seg at boksen inneholder en viktig melding fra grunnleggerne av bystaten de lever i. Slutten er ganske håpefull, og det hintes til at den neste filmen kommer til å handle om hva som ligger utenfor bystatens murer.

Det er mye som ikke henger helt på greip i denne filmen. Jeg tok meg selv i å sitte og irritere meg over flere ting, bl.a. hvordan den urealistiske samfunnsstrukturen i bystaten liksom skal ha fungert i mange år. Jeg tror at skepsis og små irritasjonsmomenter forårsaket av urealistiske aspekter i filmen blir forsterket av det ellers gritty og realistiske uttrykket.
En annen ting som plaget meg, var at filmen i sin helhet fremstår som svært usammenhengende. Det er mye hopping fra det ene til det andre. Flere mindre historier konkurrerer om plassen, med det resultat at man etter å ha forlatt kinosalen raskt glemmer deler av handlingen. Kombiner dette med til tider klønete klipping, slapp dialog, uinspirerende musikk og actionscener du har sett tusen ganger før, og du har en helt ok film som gir deg assosiasjoner til Hunger Games-universet.

Når det er sagt, er det ikke bare negative ting å si. Shailene Woodleys skuespillerprestasjon som Tris var noe som virkelig festet seg hos meg – for en jente! Hun gjør Tris til en karakter man kan tro på – sterk, men med en sårhet som følge av alt det vanskelige hun har vært gjennom. Hennes kamp mot selvforakt og mørke tanker føles gjennom skjermen, og selv om det er litt irriterende å se at hun i denne filmen er mer avhengig av å reddes av Four (Theo James) istedenfor å være like tøff og selvstendig som i Divergent, klarer hun å skape en fortrolighet og engasjement mellom deg som seer og henne som karakter.

Alt i alt – Insurgent er en helt grei film. Effektene er gode, spenningsnivået holder seg jevnt gjennom filmen, og Shailene Woodley leverer godt skuespill. Filmen lider litt av oppfølgersyndromet – den ligner på den første filmen, men er litt mørkere og mer rotete. Jeg anbefaler filmen til deg som liker filmunivers som Hunger Games og Harry Potter, eller som bare er på utkikk etter noe enkel og fartsfylt underholdning.

Terningkast: 3