HF på topp!

HF-erne dominerer i Bergens studentpolitikk
På 2+ på Studentsenteret (en trapp opp fra andre etasje) er store deler av studentdemokratiet i Bergen samla, og størstedelen av det er fra HF. En tilfeldighet er det nok neppe, så hvorfor har det seg sånn at så mange HF-ere har blitt tillitsvalgte for studenter i Bergen?

IMG_0853_LED2
Fra venstre: Hilde K. Moe, Tor Sivertsen Prestegard og Audun Kjørstad

– Når du er engasjert på HF har du det skikkelig bra
Hilde K. Moe er en av fire AU-medlemmer, og valgt til fakultets- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB (SP). Ho har vært aktiv både i Humanistisk studentutvalg (HSU) og i fagutvalg ved Det humanistiske fakultetet (HF), før ho ble valgt inn i SP. I HSU var Moe både fagutvalgsansvarlig og faddersjef. Sjøl om disse erfaringene har vært viktige, trekker ho fram engasjementet på HF som den største påvirkningskrafta bak hennes beslutning om å stille til valg.

– Når du er engasjert på HF har du det skikkelig bra, og da vil du jobbe for at andre også skal ha det bra. Erfaringa fra HSU har gjort meg ekstra engasjert og rusta for fakultetssaker.

Ho mener noe av grunnen til at det er så mange HF-ere som tar stor del i studentdemokratiet er engasjementet og det gode miljøet på HF, men trekker også fram de generelle ferdighetene man får fra HF-utdanninga.

– Det er disse ferdighetene arbeidslivet trenger, og er overførbare til studentpolitikken. På HF jobber man ofte veldig sjølstendig, og det er sjølstendige studenter som er gode i disse jobbene. Det politiske engasjementet har også økt på HF i det siste, med opprettinga av HF-listen, og vi håper jo at vi kan se mer engasjement der framover.

Ad fontes har mye av æren for det gode miljøet
Mathias Bratz-Queseth har hatt en litt annen vei til studentpolitikken, og var tidligere engasjert i partipolitikk. I studentpolitikken var han engasjert på flere nivåer fra HSU, til SP og VT, og nå i Universitetsstyret.

– I partipolitikk lærer man for eksempel hvordan man kan og bør, utarbeide og legge fram saker for at de skal bli vedtatt. Det viktigste er kanskje at man lærer å forholde seg til folk man er uenig med, på en god måte. Studentpolitikken passer meg muligens bedre enn partipolitikk. Der veit man at man jobber mot et felles mål, sjøl om man kanskje har noen uenigheter. Man har noe håndfast å arbeide mot og ser tydeligere resultater.

Bratz-Queseth framhever det positive ved at ingen av fagene ved HF er helt isolerte. – Alle fagene er viktige for hverandre, og det finnes uendelige fagkombinasjoner. Man blir sjølstendig, analytisk og god til å tilegne seg kunnskap på HF. Likevel er det både det mentale og fysiske rommet for engasjement Bratz-Queseth setter høyest. Da fakultetspuben Ad fontes kom merka han at noe løsna.

– Det ble naturlig å være engasjert, og denne tanken fortsetter å være sterk. Engasjementet ble både synligere og mer utbredt, og samla i HSU ble styrken av engasjementet tydelig. I HSU kan for eksempel arbeidslivsutvalget og Ad fontes samarbeide, og HF-revyen og Fadderstyret diskutere. Med så mange engasjerte folk samla, er det ikke vanskelig å nå lengre for de som vil det.

Akkurat det arbeidslivet trenger
Tor Sivertsen Prestegard, leder av Velferdstinget i Bergen, mener også at Ad fontes er en stor grunn til det økte engasjementet på HF (dog bemerker han at han er relativt inhabil).

– Ad fontes skaper et faglig-sosialt miljø, hvor man kan møte andre og finne egne utfordringer. Ad fontes er springbrett for mer engasjement.

Som Moe hevder også Prestegard at ei utdanning fra HF og engasjement er en bra kombinasjon med tanke på arbeidslivet.

– De egenskapene man får fra HF er akkurat de arbeidslivet trenger. Jeg trur det er underkommunisert at HF utdanner ledere. Prestegard satt i fakultetsstyret ved HF over lengre tid, var første leder av Ad fontes, og seinere leder av HSU.

Han mener at de HF-erne som er en del av studentdemokratiet i dag kommer fra et godt og blomstrende miljø, og antall søknader om å bli Tilhørende underutvalg av HSU tyder på at han har rett. Til nå har HSU blant annet tatt Humanistisk Handarbeidslaug, HFs blandakor og Kunstenerspirene under sine vinger.

Ingen fasit for å få organisasjonserfaring
Audun Kjørstad, styreleder i SiB, mener tidligere dekan, Gjert Christoffersen, og administrasjonen ved fakultetet har vært viktige for utviklinga av studentengasjementet.

– Vi som sitter her nå har fått gjennom saker på lavere nivå, og fått tillit til at en kan få til det samme på høyere nivå. Dette viser hvor mye fakultetet kan tjene på å oppfordre studentorganisasjoner til sjølstendig arbeid.

Kjørstad mener at alle tillitsverv han har hatt, har bidratt til å ruste han til den stillinga han har nå som styreleder, og at man ikke trenger å gå en spesifikk vei for å skaffe seg organisasjonserfaring.

– Jeg har sittet fire år i fakultetsstyret og fire år i HSU, også har jeg vært aktiv i fagutvalg, i tillegg til mye annet. I fagutvalget lærte jeg å engasjere og organisere, og mer eller mindre det samme i HSU. Organisasjonsarbeid er organisasjonsarbeid. Alt er relevant uansett om det er på fag-, institutt-, eller fakultetsnivå.

Hvordan kan du engasjere deg?
For hvorfor skal man ikke engasjere seg, spør leder for HF-listen, Mikkel A. Eriksen.

– Du får noe å finne på, som kan være nyttig for andre og ikke minst deg sjøl. Du møter kjekke folk, og får ta del i bestemmelser om saker man ofte ikke får høre om engang. Mange av de sakene er viktige for deg i studenthverdagen og utdannelsen, som for eksempel spørsmålet om digital eksamen. Hvis man skulle ønske å være med på HF-listen er man også ideologisk uavhengig og får frihet til å gjøre seg opp en egen mening.

30. april er det også allmøte for HF, der det skal holdes valg for verv i blant annet Ad fontes, HF-revyen og fakultetsrepresentant til SP. Mer informasjon om det kommer på hsu.no/hsu/allmøte