Ukens Ord: Ironi

Er du en av de mange som har forvekslet ironi med sarkasme?

Jeg husker fint lite fra 90-tallsfilmen Reality Bites. Det eneste jeg sitter igjen med er scenen hvor Wynona Ryders rollefigur Lelaina prøver å overbevise en avisredaktør om å ansette henne. Lelaina får som forutsetning at hun må klare å definere ”ironisk” på flekken, ellers er hun ikke et skikkelig journalistemne. Dette klarer hun ikke, og får ikke jobben hun ville ha. Lelaina er sikkert ikke den eneste som sliter med å definere dette ordet riktig— og det er mange av oss som rett og slett bruker det feil, sånn til hverdags. La oss nå en gang for alle klare opp i hva som egentlig defineres som ironi, hvilke typer ironi som finnes, og ikke minst hva som er forskjellen på ironi og sarkasme.

Retorisk ironi: Fra gresk, av eironeia, ‘forstillelse’; det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom. Det taleren sier, skal altså ikke oppfattes «rett fram». Ordene har en annen betydning under overflaten, og taleren forutsetter at mottakeren oppfatter dette skjulte budskapet. For eksempel kommentaren ”Nei, så fint da!” hvis du vil sympatisere med noen som klager over at de er nødt til å jobbe overtid hele uken, eller ”Skikkelig flott vær i dag!” når det er storm og regn ute. Ironi er lettest å oppfatte når vi hører eller ser den som snakker, men kan også brukes skriftlig.

httpv://www.youtube.com/watch?v=WY_amJ0YZrM

Futurama: Bender definerer ironi.

Dramatisk ironi: Dramatisk eller tragisk ironi er når publikum har mer kunnskap enn en eller flere av rollefigurene i teaterstykket/boken/filmen/TV-serien, og denne mangelen på viktig kunnskap får tragiske konsekvenser for rollefigurene. Dette er vanlig i tragedie; det mest kjente eksempelet er i Sofokles’ Kong Oidipus (409 før Kristus), hvor publikum allerede vet at Oidipus vil finne ut at han (på grunn av sin mangel på informasjon) ved et uhell har drept sin egen far og giftet seg med sin egen mor, noe som vil føre til en tragisk omkastning i hans skjebne. Fordi publikum vet at Oidipus har drept sin egen far, oppfatter de ironien i at Oidipus lover å etterforske mordet på Kong Laios, at han skal ”…kjempe så sterkt for denne sak/ som om han var min far”. Dramatisk ironi kan påkalle publikums frykt og medlidenhet, men også deres forakt og latter, dersom det er brukt i en komedie.        

Sokratisk ironi: Den forstilte uvitenheten eller naiviteten som er Sokrates’ dialektiske metode i Platons dialoger. Ved å late som om han er mer ignorant eller naiv enn han egentlig er, får Sokrates avslørt og vist frem den andres svake posisjon eller mangel på kunnskap.  

Romantisk ironi: Illusjonsbruddet som visse diktere bygger inn i sine verk for å markere erkjennelsen av den absolutte spaltingen mellom ideal og virkelighet. Romantisk ironi, også kalt metafiksjon, er når dikteren skaper en illusjon og deretter bryter den bevisst, altså minner leseren eller publikum på at det bare er en fortelling. Eksempler på metafiksjonelle grep er når rollefigurene er klar over at de er del av en fortelling, eller når fortellingen handler om en person som leser en fortelling eller en forfatter som skriver en fortelling. I Luigi Pirandellos kanskje mest kjente teaterstykke, Seks personer søker en forfatter (1926), introduserer han seks rollefigurer som hevder at de er uferdige men uavhengige produkter av en kunstners fantasi, og at de leter etter noen som kan skrive ferdig livet deres.   

SarcasmKomisk ironi: Komisk ironi finnes i lag i Jane Austens romaner, eksempelvis i Stolthet og fordom, hvor vi finner denne åpningslinjen: ”Det er universelt anerkjent at en ugift, formuende mann må ha behov for en hustru.” I den påfølgende scenen hevdes det: ”En rik ung mann som har flyttet til nabolaget har ikke kommet for å finne seg en hustru.” Rett etter blir det opplagt at Austin egentlig mener det motsatte, at kvinner eller deres mødre alltid må ha behov for eller være desperat på jakt etter en ektemann. Ironien utdypes av at fortellingen fremmer hans romanse og ender i et dobbelt bryllup.

Sarkasme: Fra gresk, av sarkazein, ‘rive i stykker kjøtt; skjære tenner’, av sarx ‘kjøtt’. Spydighet, spottende bemerkning eller bitende hån, som i ”stemmen var full av sarkasme”. Med sarkasme mener vi en hånende, nedsettende uttrykksmåte. Formålet er å latterliggjøre en person, situasjon eller ting. Sarkasme kan uttrykkes gjennom stemmebruk og kroppsspråk, for eksempel ved å overdrive, vektlegge ord eller setninger ekstra sterkt, himle med øynene og så videre: ”Nei, jeg kunne faktisk ikke vite det— når du tydeligvis har glemt å fortelle meg det!” I motsetning til med ironi, sier den som er sarkastisk ofte ting rett ut, og med sarkasme mener man akkurat det man sier, men også ironi kan brukes til å være sarkastisk, ramme andre og få dem til å føle seg små.

Noen flere former for ironi:

  • Episk ironi: Utrykker fortellerens distanserte og gjerne forslagne forhold til den fortalte verden, som hos Knut Hamsun eller Thomas Mann.
  • Selvironi: Ironi som noen viser overfor seg selv, for eksempel ved at en spøker med egne svakheter.
  • Skjebnens ironi: Et uttrykk som brukes når noe uventet skjer og det virker som en spøk, for eksempel når en oppnår en overraskende fordel i en ellers umulig og alvorlig situasjon.

Og i tilfelle noen fremdeles tenker på Alanis Morisettes berømte sang Ironic” når de prøver å definere ironi, vil forhåpentligvis den irske komikeren Ed Byrne sette en stopper for det for godt:

«httpv://www.youtube.com/watch?v=nT1TVSTkAXg»>http://www.youtube.com/watch?v=nT1TVSTkAXg

Stand-up: Ed Byrne kritiserer ”Ironic” av Alanis Morisette.

 

——-

Kilder:

Forsgren, Arne (red.), Litteraturvitenskapelig leksikon, Oslo: Gyldendal ASA 2007.

Universitetet i Oslos/Språkrådets ordbok på nett, nedlastet 09.10.2011: [link]

Wikipedia, nedlastet 09.10.2011: [link] (norsk kilde om ironi), [link] (engelsk kilde om ironi) og [link] (engelsk kilde om metafiksjon)

Nasjonal digital læringsarena om ironi og sarkasme, nedlastet 09.10.2011: [link]

Bilde av hånd som holder strykejern, nedlastet 09.10.2011: [link] 

Bilde av Dilbert og Dogbert om sarkasme, nedlastet 09.10.2011: [link] 

  • Mari

    digga ed byrne sin slakting av «Ironic» – priceless!

  • Da har jeg blitt klokere på ordet «ironi», interessant artikkel :-),
    et artig innslag med «Ed Byrne» 🙂