Tips på torsdag

 

 

 

 

 

 

 

Det er en torsdag i november, og du sitter enten med pensumbøkene eller med dårlig samvittighet. Uansett trenger du litt påfyll som ikke er annet enn underholdende, fint og rart. Her kommer det:

Blogg: 9-eyes.com

 

 

 

 

Myten på internett vil ha det til at Jon Rafman er fyren som står for driftingen av Google Streetview; hver dag ser han gjennom hundrevis, tusenvis, av gatebilder fra hele verden før de lastes opp på Google. De rareste, fineste og fæleste laster han opp på bloggen sin, 9-eyes. Bilder av prosituerte på gatehjørnene, barn som lekesloss, ran, trafikkulykker, vakre hus, hus som brenner. Alt som skjer når bilen fra Google Streetview kjører forbi! Og tenkt hva som skjer når bilen ikke kjører forbi! Denne bloggen gir den samme følelsen som når man ser på stjernehimmelen og føler seg bitteliten og uviktig, men samtidig del av noe stort og veldig viktig.

Podcast: Gult kakestykke

Den delen av meg som bestandig velger gult kakestykke når jeg spiller Trivial Pursuit, blir dypt tilfredsstilt av dette radioprogrammet på Studentradioen. Temaet for historiehalvtimen er absurde, morsomme og ekle historiske trivia. Det er et program som ikke går i bredden, men gir deg de mest interessante trivia til neste fest. Blant favorittepisodene er kongelig innavl og historiske sykdommer. Hør det live på Studentradioen kl 1030 på onsdager, eller last ned podkastene fra srib.no.

Film: Gadjo Dilo (The Crazy Stranger)

 Stéphane, en ung, rotløs franskmann, er besatt av stemmen til sangerinnen Nora Luca, og drar til Romania for å finne henne. Han havner i en rom-landsby, hvor han gradvis innlemmes i samfunnet. Alle relasjonene i denne filmen kjennetegnes av en grunnleggende ærlighet. Folk sier hva de mener, ofte er det morsomt og noen ganger tragisk. Filmen formidler en forståelse av hvordan det er å være romfolk, med et fryktelig vanskelig liv, men med fryktelig ekte følelser. Jeg hadde vanskelig for å forholde meg til tiggeren på gatehjørnet etter å ha sett denne filmen. Men først og fremst er det en film stappet av vidunderlige øyeblikk, og fantastisk musikk. Aller helst ville jeg vist klippet der Stéphane og jenta han er forelsket i løper nakne gjennom skogen. Men dette er også fint: rom-vennene til Stéphane og Stéphane selv besøker graven til en elsket musiker og venn. Jeg skulle ønske det var sosialt akseptert å grine og sørge slik i Norge, istedenfor å sitte å snufse fattet i skjerfet.

httpv://www.youtube.com/watch?v=Wgbaj6p-DzU