Denne uken skal jeg bevege meg innenfor teaterkulturen. Ukens ord skal denne gangen fortelle om de spennende begrepene innen teateret. Det er mange spillestiler som har bevegd seg innenfor de store epokene våre, og de fleste brukes den dag idag.
Mime:
En folkelig teatersjanger i et hverdagslig språk med scener fra det hverdagslige liv, og med vekt på kroppsbevegelser og ansiktsuttrykk.
Pantomime: En teatersjanger der uten tale, men der man uttrykker seg ved hjelp av kropp og mimikk.
Mysteriespill: Kirkelige spill fra middelalderen som dramatiserte emner fra Bibelen.
Pasjonsspill: Skuespill som bygget på Kristi lidelseshistorie.
Gjøgling: Utøving av kunster som krever øvet ferdighet. Ulike former er akrobatikk, sjonglering, ild-dans og klovneri.
Commedia dell’arte: er en tradisjonell italiensk teaterform fra renessansen og barokken. Formen var improvisert, i den forstand at skuespillerne ikke forholdt seg til noe ferdig manuskript. Isteden bygde de handlingen rundt kortfattede handlingsreferater, såkalte scenarier, og innlærte standardroller eller typer. Skuespillerne var omreisende profesjonelle, og hver enkelt skuespiller spesialiserte seg som sin egen type.
Kilder: