Kvinnens kropp

 

Kvinnens kropp
Utgitt på norsk i 1982 (2. opplag, 1. i 1977).
Tiden Forlag 
____________

 

Boka som ble gitt ut i 1982 tar for seg viktige deler ved kvinnens kropp og liv. Og ikke minst: alle farene ved å være kvinne.

Dette er en bok jeg ofte viser til de som besøker meg for første gang. Det gjør jeg fordi denne boka er utrolig morsom på så mange måter. Den er godt illustrert og viser scener fra en kvinnes liv, til tider obskure detaljer som vi kan le av i dag. I følge forordet til boka ønsker den å være en bok man kan slå opp i for å bedre «kjenne sin egen kropp, å forstå dens signaler og reaksjoner». I følge forfatterne vil dette gi «en trygghet og en grunnleggende selvtillit som gjør livet enklere rikere og bedre» ((Dette står i forordet i boka, skrevet av den norske oversetteren dr. med. Kari Ormstad)). I det samme forordet legges det også vekt på at boka skal snakke med klar tale, snakke åpent om det som tidligere har vært tabu (aldersforandringer, sex, svangerskap) og ikke «pakke det inn i hvitfrakkpregte, sykehusduftende formuleringer».

Det begynner med vekst og utvikling. Illustrasjonene viser oss hvordan egg befruktes, fosteret vokser, småbarn vokser og utviklingen fra barn til voksen. Og i bakgrunnen av alle kvinnene med ulik alder finner vi mannfolka, slik at det blir lett å sammenligne mannen med kvinnen. Normalitet er et gjennomgående tema og blir formulert gjennom korte tekster og mange og tydelige illustrasjoner. Er det dette fokuset på hva som er normalt som skal gi meg trygghet? (Ja, om jeg er 1,63 m og 58,1 kg som illustrasjonen over veileder meg om). Selv bedyrer ansvarlig redaktør at det normale ikke nødvendigvis er det «beste eller mest ønskelige, men bare det som er vanligst». Det gis dermed ingen veiledning om galt eller riktig, men prøver å være nøytrale ved å slå fakta på bordet. Illustrasjonene og tekstene viser fram statistikken, som for eksempel nedenfor som viser ulike variasjoner i seksualitet:

Videre fortelles det om menstruasjon, etniske variasjoner og, som de så fint skrev i 1982, seksualfunksjonen. Etter å ha bladd en stund slår det meg: det negative synet på kvinnens kropp og liv. Se bare her:

 

I hvert tema ligger fokuset på det vanskelige og problematiske. Når sex presenteres, skrives det om overgrep, incest og kjønnssykdommer. Og kapittelet om svangerskap og fødsel kan regnes som et prevensjonsmiddel i seg selv. Jeg blar så tilbake til innholdslisten:

Det er farlig å leve viser det seg – iallefall om man er kvinne. Men hvordan står det til med mannens kropp? Det finnes nemlig en bok i samme bokserie som denne, og det hadde vært interessant å sammenligne de to bøkene. Mon tro om Mannens kropp har det samme fokuset på farene ved å leve; å få barn, være i et forhold, ha sex, spise, bli gammel eller bevege seg på gaten.

  • Ida

    Den boka har moren min også! Husker jeg satt å smugleste den bak døra på arbeidsrommet da jeg var mindre. Da satte jeg pris på at informasjon er så lett tilgjengelig i den. I litt eldre alder har jeg satt pris på at det er så mye statestikk i den; det er mange myter om seksualitet, og hva som er vanlig i hvilken alder, som avlives i denne boka. Tenkte ikke på den negative siden av å definere hva som er vanlig, da.

    • Mona Maria Løberg

      Ja, det er klart at det er mange positive sider. Og da var det jo en helt annen tid i forhold til tabuer, som vi heldigvis ikke har i dag. Og kjenner meg igjen i det å smuglese. Jeg husker vi hadde en bok på barneskolen som vise kroppen lag for lag, med organer, skjelett, og ikke minst hud!

  • June Røys Hauge

    Haha, eg ler meg ihel!
    «Fra lett nedsatt stemningsleie til svær psykose»
    😀

  • Vebjørn

    @Mona Maria Løberg
    husker du titelen på den «barneskoleboken»?

  • Mona Maria Løberg

    Jeg forstår ikke helt hva du tenker på, Vebjørn. Forklar det for meg. 🙂